Lengselens bilder

Pris: 399,-

  • info
  • ISBN 9788230400401
  • Innb:Innbundet
  • Status:I salg
    • Utg.år:2009
    • Kategorier:Historie, alle | Kunst og kultur
    • Sideantall:320
    • Forlag:Scandinavian Academic Press
    expand_more
Sigrid Lien

Lengselens bilder

Fotografiet i norsk utvandringshistorie

De norske emigrantene i USA sendte tusenvis av brev hjem til familie og venner - som regel ledsaget av fotografier. Mens brevene etterhvert har blitt populære studieobjekter, har bildene hittil vært bortgjemt i skuffer og arkivskap. Det førte Sigrid Lien på fotojakt. I ett år reiste hun rundt i USA og besøkte private hjem, museer og arkiver for å samle fotografier fra norske innvandrermiljøer i perioden 1865-1930. Med seg hjem hadde de et omfattende materiale.

Mellom 1870 og 1930 emigrerte omkring 700 000 nordmenn til USA, og i denne perioden var det mange fotografer blant utvandrerne. Det var hard konkurranse her hjemme og nok av jobber «over dammen». Etterspørselen og relativt rimelig utstyr gjorde også at flere begynte å virke som fotografer etter at de hadde flyttet. Her var også kvinner godt representert. Fotografyrket var ett av få yrker som kunne gi et godt anstendig levebrød for dem på den tiden:

Fotografen var en fast institusjon i byene, på lik linje med sheriffen og saloonen. I tillegg var det mange som reiste rundt og fotograferte indianere og jernbanebyggingen for eksempel. Noen pendlet også mellom USA og Norge, og solgte bildene sine - bilder av amerikanske byer til de hjemme og av norske skøyteløpere og norsk natur til utvandrene.

Fotografiene har på denne måten dokumentert moderniseringen av det amerikanske kontinentet og samtidig vært med på med på å skape vår forestilling om Amerika. De bidro også til å opprettholde båndene mellom de som flyttet og de som ble igjen.

Selv om det var sterke krefter i sving for å stanse folk fra å flytte, var det mange som ble lokket av brevene og bildene fra «over there». Slik kan amerikafotografiet også sees som en medvirkende årsak til den massive utvandringen.

Brevene og bildene utfyller hverandre. I brevet kan det gjerne stå, i en bisetning nesten, at minstemann er gått bort, mens man på bildet ser en fortvilet far med et dødt barn i armene. Denne og mange andre sterke historier visualiseres i boken.


Sigrid Lien er professor i kunsthistorie ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.
Les mer om forfatteren