Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker. Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold.

Da Elin Killie Martinsen oppdaget en kul under kjevebeinet, skjønte hun at hun måtte til lege med en gang. Kulen viste seg å være lymfekreft, en sykdom som har fulgt henne i 11 år og gjennom tre ulike behandlinger.

Franske Nastassja Martin befinner seg på den russiske halvøya Kamtsjatka, helt øst i Sibir. Når hun nesten blir drept av en bjørn, står hun plutselig ansikt til ansikt med noe som er utenfor hennes kunnskap:det utemmede, det ikke-menneskelige, dyret, det ville. I dette voldelige møtet ødelegges balansen i hennes verden. Det skjer en forandring som hun må prøve å forstå.

I fem år var norske diplomater tilretteleggere for fredsforhandlinger mellom den colombianske regjeringen og geriljagruppen Farc. En fredsavtale ble inngått i november 2016, og den gjorde slutt på en 52 år lang borgerkrig som har tatt livet av over en halv million mennesker

Hvilke grep kan du ta for å sikre at folk faktisk lytter til det du har å melde? I våre dager er det lett å komme til ordre, men vanskelig å bli hørt. I Bli hørt! finner du en retorisk verktøykasse for et nytt årtusen.

Skal du klare å stå på egne bein må du ha styring på penger. Derfor har Jenny og Beate skrevet boka de selv ønsket seg – en bok om økonomi for ungdom.

I januar er der 40 år siden aids-diagnosen for første gang ble stilt i Norge. Sykdommen tok rundt 630 liv her i landet frem til man sluttet å føre statistikk i 2008. Mange døde i det stille, omgitt av sterk skam. Ofte ble det sagt at dødsårsaken var kreft.

FRA TURKMENSKE STEPPER TIL NORSKE FJORDER

Alt startet på rismarkene. Jeg frøs så inderlig der jeg gikk gjennom det kalde vannet, barbent og krokrygget. Vannet rakk meg over anklene.

Fyrtårnet ved verdens ende var utstyrt med permanent lys, det var det ingen tvil om, og man trengte ikke å være redd for at kapteinen på et skip skulle forveksle det-med et hvilket som helst annet, for det fantes ingen andre fyrtårn på de kanter.

Jules Verne,Le Phare du bout du monde (Fyrtårnet ved verdens ende)

Jeg husker den lille aluminiumspannen uten håndtak.

Moren min som stekte

egg. Jeg husker stemmen til Rabagliati fra en stor platespiller, som sang: 

E tic e tac – cos’è che batte – è l’orologio

del cuor.

Tikk, takk, hva er

det som slår? Det er hjertets klokke.

MARCELLO MASTROIANNI