Tor har et heftig humør, kan lett bruse opp og kommer iblant i en slags hellig vrede – ásmegin. Da blir styrken hans mangedoblet, håret stritter og øynene skyter lyn. Ved slikt blindt raseri er det tryggest for både venn og fiende å holde god avstand.

Tor er Odins sønn fra det første ekteskapet med gudinnen Jord. Selv er han gift med den vakre Siv, og de to bor på gården Bilskirne i Trudvang. Det er det største huset i skapelsen, med fem hundre og førti rom. Med Siv har han sønnen Mode og datteren Trud. Fra før har han sønnen Magne med gygra Jernsaksa.

Tors fremste motstander er Midgardsormen, og deres veier har krysset hverandre flere ganger. De to erkefiendene skal møtes en siste gang under Ragnarok, da det er deres skjebne å tilintetgjøre hverandre.

Ukedagen torsdag har navn etter Tor.

TOR HOS GEIRRØD

En dag hadde Loke «lånt» Frøyas falkeham. Han fløy forbi en storgård, og den nysgjerrige jotunguden kunne ikke motstå en sniktitt inn gjennom vinduet. Der inne var en stor hall, og i hallen sto eieren, jotnen Geirrød. Geirrød fikk øye på den underlige falken og ga folkene sine ordre om å fange den. Loke satt oppe på en bjelke og hadde det så morsomt med vaktenes klossete forsøk på å få tak i ham at han glemte å fly, og slik ble han fanget.

Geirrød så på falkens øyne at dette ikke var noen vanlig fugl, men en trollkyndig mann i falkeham, og fikk mistanke om hvem det kunne være. Han prøvde å få falken til å tale, men den holdt seg taus. Geirrød stengte den inne i et bur og lot den sulte i tre måneder. Til slutt fikk Loke nok og innrømmet hvem han var. Så kom de overens om at han skulle få slippe fri, mot å love Geirrød å lure Tor til hallen uten hammeren og styrkebeltet. Slik skulle nok Geirrød og gygerdøtrene hans få gjort kort prosess med tordenguden.

Og Loke klarte å lokke Tor dit, og det uten våpnene, men på veien tok de inn hos en gudinne som het Grid. Hun hadde et godt øye til Tor og advarte ham mot Geirrød – at han var en slu jotun som ikke var til å stole på. Derfor lånte hun Tor sitt eget styrkebelte, jernhanskene sine og en forhekset stav.

Loke og Tor reiste videre og kom til en bred elv. Tor spente på seg styrkebeltet, tok Loke på ryggen og begynte å vasse over til den andre sida mens han støttet seg med staven mot strømmen. Men midt uti steg vannet plutselig så sterkt at det fosset ham om skuldrene. De så seg undrende om etter årsaken til denne uventede flommen, og et stykke lenger oppe fikk de øye på den ene datteren til Geirrød. Hun sto skrevs over fossen og tisset, og det i slike mengder at det ble en flodbølge av det.

Tor tok sats mot vannmassene og plukket opp en stor stein fra bunnen. «En elv må demmes opp fra utspringet», sa han og kylte steinen av sted med slik kraft og presisjon at den stoppet til hele flommen. Og så, ved hjelp av en rognebusk som hang utover vannet, kunne de hale seg opp på den andre sida.

Vel framme hos Geirrød ble de to følgesvennene bryskt vist til et geitefjøs hvor de skulle få bo. Det sto en stol der, og Tor satte seg for å hvile ut etter strabasene. Med ett begynte stolen å stige mot taket, og det fort, og hadde ikke Tor fått kilt Grids stav mot en takbjelke, ville han blitt smadret. I stedet trykket han til nedover med all den kraft styrkebeltet ga ham. De hørte et smell og to skrik, og så sank stolen tilbake til golvet. Det var Geirrøds to døtre som hadde vært under den, og Tor hadde knekt ryggen på dem begge.

Snart etter ble Tor innkalt til kappestrid i Geirrøds store hall, som Loke kjente bare så altfor godt etter å ha sittet fanget der i tre måneder. Der brant det store bål langs alle vegger, og idet tordenguden kom inn, grep Geirrød en stor tang, plukket opp en glødende jernklump og slynget den mot Tor. Men Tor tok imot den med jernhanskene, og da gikk det opp for Geirrød at guden ikke var så forsvarsløs som han trodde. Han søkte tilflukt bak en stor søyle midt i salen, men Tor slynget jernklumpen tilbake med slik kraft at den slo hull på både søylen og jotnen og fortsatte ut gjennom veggen. Og da Geirrød var vel av veien, lot Tor raseriet gå utover de jotnene som ikke hadde hatt vett nok til å rømme.

Etterpå vendte han og Loke hjemover, men på veien tok de inn hos Grid, leverte tilbake tingene hennes og takket vennlig for lånet.

TORS BRUDEFERD

En morgen våknet Tor og oppdaget at hammeren hans var borte. Sint tilkalte han Loke og ba ham finne ut hvem som kunne ha stjålet det dyrebare redskapet. Loke bega seg til Jotunheim, spurte seg for og fant etter en stund ut at jotnen Trym var den skyldige. Han hadde gjemt Mjølne dypt under jorda og nektet å gi den fra seg, om han ikke fikk gifte seg med gudinnen Frøya. Denne nyheten vakte bestyrtelse blant gudene – hammeren var jo deres fremste våpen mot jotnene.

Tor antydet forsiktig at Frøya kanskje kunne tenke seg et giftermål med Trym, for Åsgards skyld, men da ble hun så illsint at hun sprengte halssmykket sitt, Brisingamen, og trampet i bakken så hele Valhall skalv. Det var Heimdall som klekket ut en listig plan for å få hammeren tilbake uten å sette Frøyas ære på spill: Tor skulle kle seg ut som gudinnen og dra til Jotunheim i hennes sted. Loke skulle også bli med, utkledd som brudepike.

Tor strittet først imot, for å kle seg i kvinneklær ble ansett for høyst umandig. Men den omskiftelige Loke hadde ingen slike betenkeligheter, han trivdes like godt i kjole som i noe annet. Til slutt måtte Tor gi seg – å få tilbake hammeren veide tyngre enn stoltheten. Og så bega paret seg av sted i tordengudens vogn, iført slør og de vakreste gevanter Åsgard kunne oppdrive. Lyn og torden fulgte dem på veien mot Tryms borg, for Tor var i svart humør.

Hos Trym ble den kvinnekledde Tor og brudepiken hans vel mottatt. Der hadde de stelt til et prektig gjestebud for å feire brudens ankomst, og de ble plassert i høysetet inntil den vordende brudgommen. Under middagen var det nære på at de ble avslørt, da Tor måkte i seg en hel okse og åtte lakser. Jotnene ble forundret over Frøyas appetitt, men Loke forklarte fort at bruden hadde lengtet slik etter bryllupet at hun ikke hadde smakt matbiten på åtte dager.

Litt senere forsøkte Trym å stjele et kyss fra bruden, men ble raskt skremt av de gnistrende røde øynene som glante illsint tilbake under sløret. Loke medga at Frøyas øyne kanskje var litt rødsprengte, siden den elskovssyke gudinnen heller ikke hadde sovet på åtte netter. Men endelig var tida inne for selve vielsen, og den hellige hammeren ble hentet opp for å vie brudeparet. Ikke før var Mjølne kommet innen rekkevidde før Tor vrengte av seg sløret, snappet hammeren og ikke slapp taket før samtlige gjester, blant dem Trym selv, lå døde. 

Og så vendte de tilbake til Åsgard i triumf. Men Tor nektet alle å nevne den historien.