Hvorfor hjernen din er så stor

Hvis du forestiller deg hjernen som et hus med tre etasjer, befinner hovedinngangen seg i hjernestammen. Den er ansvarlig for en mengde viktige funksjoner og styrer blant annet hjerteslagene dine, blodtrykket, pusten og tarmmusklene. Det er funksjoner du ikke trenger å tenke bevisst på. Du kan trygt konsentrere deg om viktigere ting, som å lese Donald Duck eller pille deg i nesen. I første etasje finner du også cerebellum – også kalt «lillehjernen». Der finner du blant annet bevegelseshukommelsen. Alt du har lært om hvordan du skal gå, sykle eller gå på skøyter, er lagret her. Denne delen av hjernen kan påvirkes av alkohol. Derfor sjangler folk når de har drukket for mye – det eksperimentet trenger du ikke gjøre selv, for det har jeg allerede gjort for deg. Viktig informasjon som du får via øynene og ørene, blir også bearbeidet her. Første etasje er altså enormt viktig for å holde deg i live. Derfor ligger den også trygt gjemt bort under de to andre etasjene. 

Hvis første etasje er reptilhjernen, kan vi kalle annen etasje for pattedyrhjernen. Her sitter hjernedelene som har med følelser å gjøre. Har du noen gang sett en blid firfisle, en sur skilpadde eller en deprimert slange? Antakelig ikke. Men du har sikkert møtt en glad hund, en sint katt eller en redd kanin. Følelser hører mer til pattedyr enn til reptiler. I annen etasje i hjernen finner du derfor blant annet amygdala. Amygdala kan kalles hjernens angstsenter. I farlige situasjoner er det denne delen av hjernen som bestemmer hva du skal gjøre. Alle erindringer som har med angst og fare å gjøre, ligger også lagret her. Denne delen av hukommelsen mister du ikke så lett. Altså skulle man tro at det ville være smart å lære geografileksa mens du balanserer på stram line over en dam med krokodiller. Det burde hjelpe på hukommelsen. Men du husker det bare virkelig godt hvis det blir en skremmende opplevelse, og det skyldes hippocampus.

Hvorfor du glemmer det morsomme men ikke det triste

Hippocampus spiller en langt viktigere rolle for hukommelsen din. Den bestemmer nemlig om noe er viktig nok til å huskes godt, og i hvilken del av hjernen det skal lagres. Det høres bra ut, men er det ikke nødvendigvis. Hippocampus har nemlig andre interesser enn du. Når du skal lære navnene på Europas hovedsteder, hadde det vært kjekt hvis du kunne få hippocampus til å huske alle på én gang. Men slik fungerer hippocampus dessverre ikke. Og det er ikke det eneste problemet. Hippocampus og amygdala ser ut til å ha en forkjærlighet for ubehagelige hendelser. Ting du helst vil glemme, blir lagret i langtidshukommelsen, mens morsomme ting raskt blir glemt. Men det har en fordel. Fordi du husker ubehagelige ting bedre, sørger du lettere for å unngå dem i fremtiden. Alt i alt er det altså fordelaktig. Men for å få beste karakter i geografi bør du heller satse på å stappe alle Europas hovedsteder inn i skallen.

Hvorfor noen må passe på deg 24 timer i døgnet hvis hypothalamusen din slutter å virke

Et annet viktig hjerneområde her i andre etasje, er hypothalamus, den delen av hjernen som regulerer kroppstemperaturen. Folk som har en skade på hypothalamus, kan få feber bare av å rusle i sola eller bli nedkjølt av å gå i en litt for tynn genser. Søvnbehovet ditt og signalet om at du har spist nok eller for mye, styres også av hypothalamus. En skade på hypothalamus kan føre til at du bare fortsetter å spise eller slutter helt å sove. I så fall trenger du altså noen som følger godt med på alt det der og som tar over hypothalamus’ rolle 24 timer i døgnet, ellers går det galt. En slik skade forekommer heldigvis svært sjelden. Hypothalamus har også med følelsene dine å gjøre. Hvis du koker av raseri fordi lillebroren din tok den siste colaslurken, går hypothalamusen din på høygir.