Hvordan i alle dager skal man kunne regne ut hvor gammelt universet er? Uten astronomen Edwin Hubble ville vi aldri ha funnet ut av det. Han gjorde nemlig en veldig viktig oppdagelse om universet. Han forsto at det måtte bestå av utallige solsystemer. Dette var oppsiktsvekkende nok i seg selv, men han oppdaget også at alle disse solsystemene er i bevegelse bort fra hverandre. Tenk deg solsystemene som små prikker på en tom ballong. Etter hvert som du blåser opp ballongen, kommer prikkene stadig lenger bort fra hverandre. Slik er det altså med solsystemene også.

Hvordan kan man regne ut hvor gammelt universet er?

Tenk deg at du lager en film av universet mens det blir stadig større og tommere, og så spiller du av filmen baklengs. Hva skjer da? Solsystemene kommer stadig nærmere hverandre, og universet blir mindre og mindre. Og mindre. Og mindre. Til den absurd store mengden stjerner, måner og planeter er sammenpresset til en knøttliten prikk som er mindre enn en hundretusenmilliontemilliardtedel av en millimeter. Var det faktisk slik det skjedde? Mange astronomer mener det.

De fleste astronomer tror at det gigantiske universet er oppstått av en ufattelig liten partikkel som eksploderte og dermed frembrakte alt det som nå utgjør universet. Ved å beregne hastigheten stjernene beveg-er seg fra hverandre i, kan man finne ut når dette store smellet, eller «big bang», skjedde. Vel, det er lett å si. De lærde har ikke helt klart det ennå. For tiden antas det at universet er 13,8 milliarder år gammelt. Det kan godt være eldre, men ikke mye -yngre. Og det har igjen å gjøre med lysets hastighet …

Hvor fort når en solstråle jorda?

I tordenvær har du sikkert lagt merke til at du ser lynet før du hører tordenskrallet. Det er fordi lyset beveger seg raskere enn lyden. Lyden beveger seg omtrent 343 meter i sekundet, mens lysets hastighet er 300 000 kilometer i sekundet! Ufattelig fort. Så fort at det faktisk ikke er noe som beveger seg raskere enn lyset. Men avstandene i universet er så store. Hvis noen står på månen og vinker til deg, ser du det først et sekund senere, for månen befinner seg omkring 385 000 kilometer borte fra jorda. Sola er så langt fra jorda at lyset bruker åtte minutter på å nå planeten vår. Hvis en eller annen skurk skulle ødelegge sola, vil vi altså først merke det etter åtte minutter.

De andre avstandene i universet er enda mye, mye større. Den nærmeste stjernen etter sola er Alfa -Centauri. Derfra bruker lyset over fire år på å nå jorda. I forbindelse med universet snakker vi derfor helst om «lysår» når vi angir avstander. Et lysår er avstanden en lysstråle tilbakelegger på et år, altså gigantisk langt. Men å regne i lysår er heller ikke ideelt. Det finnes stjerner som er så langt borte fra oss at lyset derfra ennå ikke har nådd oss. Og det fjerneste -solsystemet vi noen gang har sett, er 13 -milliarder lysår fra oss. Altså må universet være minst så gammelt.

Nå skal vi se på hva som har skjedd i løpet av all den tiden …