Vi vet altså ennå ikke med sikkerhet hvordan livet på jorda oppsto. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor det oppsto. Det kan nemlig ha skjedd på flere steder. Men ett er sikkert: det skjedde i alle fall på et sted som er veldig ubehagelig for mennesker. Stedet må nemlig oppfylle en rekke tunge krav.

For det første må det være stekende hett – mellom sytti og åtti grader. Ved lavere temperaturer skjer det lite med molekylene som kan danne aminosyrer, men ved høyere temperaturer kan molekylene falle fra hverandre. For det andre må det ikke være sterkt sollys på stedet. Det var ingen atmosfære rundt jorda på den tiden, så hver solstråle var dødelig. Til sist måtte det være vann. Livet oppsto i en slags ursuppe, og til suppe trengs det vann, det vet enhver kokk. Hvis du tenker på alle kravene stedet må oppfylle, er det bare noen få mulige steder. La oss ta en nærmere titt på dem.

1. BEGYNTE LIVET I KOKENDE MUDDERPØLER?

Er du på stranden, har du en spade og litt tid til overs? Da kan du grave et hull til sånn ca. 6370 -kilometers dybde. Da er du kommet inn til midten av jordkloden. Det er ikke særlig behagelig der, for -temperaturen er minst 4000 til 7000 grader. Jo -dypere du graver, desto varmere blir det. De fleste steder er jordskorpa så tykk at vi ikke merker noe til den varmen. Men det finnes områder på jorda der jordskorpa er veldig tynn. På Island, for eksempel, -eller i nasjonalparken Yellowstone i USA. Der er jordskorpa så tynn enkelte steder at grunnvannet spruter kokende opp av jorda. Det er altså sånn -geysirer oppstår. 

Hva kan leve i et av de mest dødelige miljøene på jorda?

Det finnes også små sjøer og dammer som blir oppvarmet. Noen av dem er behagelige dammer der du kan bade om vinteren. Men det kan like gjerne være stinkende gjørmesjøer som er så sure at alt skrumper inn, så varme at du kan koke egg i dem og så giftige at du besvimer av gassene som stiger opp av dem. Ideelle forhold for at liv skal oppstå, altså!

Haha, tenker du vel nå, kan noe leve der? Ja, det kan jeg love deg. Det finnes mikrober (det er fellesnavnet på alle vesener som er så små at man ikke kan se dem med det blotte øye) som trives utmerket i en temperatur på 85 grader og en surhetsgrad som kan løse opp en sykkel. De er noen tøffinger.

En sånn kokvarm gjørmesjø oppfyller to av de tre kravene: Det er varmt og det er vann der. Sollyset trenger riktignok ned i såpass grunt vann. Men det behøver ikke å være noe problem. Slike sjøer finnes alltid i nærheten av vulkaner, og vi vet at vulkanene var veldig aktive på den tiden. De må ha sørget for rikelig med røyk og aske, og dermed ble det sterkeste sollyset stengt ute. Dermed er alle de tre kravene oppfylt.

Hva er de tøffeste vesnene på jorda?

I slike gjørmesjøer har forskerne fisket opp diverse slags bakterier som sannsynligvis hører til de eldste skapningene på jorda. De har også funnet en helt ny livsform som aldri var blitt sett noe annet sted: Archaea. Og de er noen tøffinger! De finnes i de varmeste kildene, noen av dem overlever til og med en temperatur på 121 grader. Andre Archaea lever tvert imot i ekstrem kulde. Atter andre lever i dødelig salt, surt eller rett og slett giftig miljø.

Archaea ligner bakterier, de er også encellede og like små. Og enkelte Archaea har til og med flagell. Men den flagellen har helt andre funksjoner. Archaea er helt annerledes oppbygd enn bakterier. Det vil si at evolusjonen kan komme til lignende resultater på flere forskjellige måter. Det skal du få se noen spektakulære eksempler på lenger ute i denne boka.

Alt i alt, de glovarme gjørmesjøene kan godt ha vært kilden til alt liv på jorda.

3. Eller begynte det dypt nede i jorda?

Dypt nede i bakken er det grunnvann. Det er ikke sol der, men varmt nok er det. Der er det altså også mulig at livet på jorda kan ha oppstått. Men er det egentlig noe særlig liv der? Ja. Til og med på steder som virker enda mindre gjestmilde enn sjøbunnen eller kokende gjørmepøler.

En av de merkeligste livsformene under jorda, er snotites, eller «snørrtitter». De heter faktisk det. Det er bakterier som drypper som snørr i huler under jorda. De lever i giftig luft og livnærer seg av giftige stoffer. Selv utsondrer de svovelsyre. Det er en syre som mordere bruker til å løse opp likene av ofrene sine i, for at ingen skal finne spor etter forbrytelsen.

Bakterier med evig liv?

Men det er ingenting i forhold til visse andre bakterier. De lever i huler der det ikke finnes oksygen eller næring, men som er smekkfulle av giftige gasser. Likevel er de verdensmestre i å overleve. De har levd der i millioner av år. Hvordan de klarer det? Mer eller mindre ved å late som om de er døde. De spiser nesten ikke, beveger seg nesten ikke og forplanter seg nesten ikke. En gang iblant sluker de et svovel- eller jernmolekyl. Og en sjelden, sjelden gang bruker de litt oksygen. Aha! Da er det altså oksygen der! Vel … både ja og nei. Det finnes oksygen, men så lite at man med de mest følsomme måleinstrumentene i verden ikke kan måle hvor mye oksygen alle de bakteriene til sammen bruker på tusen år.

Bakteriene stammer fra tiden da dinosaurene levde. De er altså veldig, veldig gamle. De lever kanskje ikke evig, men i hvert fall i årtusener. Hvor gammel er den eldste bakterien blant dem? Kanskje en million år. De blir så gamle fordi de spiser så lite. Et menneske spiser sin egen vekt i mat i løpet av to måneder, men en slik bakterie bruker minst tusen år på det.

Det er altså tre mulige steder der livet på jorda kan ha begynt.