I den nordiske naturen er det de dype, mørke skogene som dominerer. I de stille, grønne salene mellom trærne hersker huldra med uinnskrenket makt. Hun er i høyeste grad en del av skogen – og den er kanskje en del av henne – og hun kan ta skikkelse av et tre, en mosegrodd stein eller et dyr.
I sin mer menneskelignende form viser huldra seg iblant som en trollkjerring med lange, hengende bryster som hun gjerne slenger over ryggen, men vanligvis fremstår hun som en svært vakker kvinne. Likevel er det alltid noe som avviker ved henne, hvor fager hun enn måtte være. Huden kan skimre grønt, ryggen kan være dekket av bark eller innhul som en morken trestamme. Andre ganger har hun hale eller bukkebein.
Huldra har makt over viltet i skogen, så det er viktig for jegere å ha henne på sin side. Et offer i form av en mynt på en stubbe eller en matbit kan gi jaktlykke, og jegere som har sikret seg huldras gunst, kan fritt skyte så mye vilt de ønsker. Men enkelte dyr, ofte tiurer eller hjorter, tilhører huldra og står under hennes beskyttelse. De er fortryllet og lar seg ikke skyte uansett hvor mye man prøver, skuddene bare bommer eller går tvers igjennom dyret. Den som likevel greier å felle et slikt trolldyr, får smake huldras vrede.
Den som begir seg inn i huldras rike, gjør det på hennes betingelser. Som alle naturvesener er hun lunefull, og hun kan like gjerne hjelpe til som å lage problemer. Hvis hun er i det rette lunet, advarer hun kullbrennere før det tar fyr i mila, tar seg av barn som har gått seg bort i skogen, og hjelper seterjenta med å finne igjen dyr som har rømt. Men samtidig prøver huldra ofte å få makt over menneskene som ferdes i skogen. Hun kverver synet på folk sånn at de roter seg bort og går rundt og rundt i ring. En del finner aldri veien tilbake og forsvinner for alltid i skogens dyp. Det eneste botemiddelet er å ta på seg jakka på vranga – da våkner man brått som av en drøm og kommer på rett vei igjen.
Men den som har havnet i huldras vold, vil alltid føle lengsel mot skogen og ensomheten og blir aldri helt den samme igjen.
Huldra viser seg fra tid til annen for menn som jobber og bor i skogen – jegere, tømmerhuggere og kullbrennere – når de sitter alene ved bålet om kvelden. Da ikler hun seg sin vakreste skikkelse og prøver å forføre dem. Den som har hatt omgang med en hulder, kan bli innesluttet og fåmælt; sjelen hans er blitt igjen hos henne.
Den som har innledet et forhold til huldra, kan få problemer med å komme seg ut av det, og det kan være farlig å prøve å skille seg. Hun kan ruinere en mann med de magiske kreftene sine, og hvis han er jeger, gjør han klokt i å skifte yrke. Hun kan også gjøre ham gal, eller alvorlig syk, og i verste fall kan han dø på mer eller mindre mystisk vis. Hvis mannen derimot blir boende hos huldra, kan han leve i relativ velstand og ha fremgang i det han driver med. En del får barn med huldra, og disse barna sies å være større, sterkere og mer storspiste enn andre mennesker.