Frøya, Frøys forføreriske søster, er den mektigste av åsynjene. Hun er en motsetningsfull gudinne, med makt over liv, død og magi. Samtidig som hun rår over fruktbarhet, kjærlighet og attrå, er hun en krigs- og dødsgudinne.
Trollkyndig er hun også, og gudenes mektigste volve. Volver er spåkvinner som kan hensette seg i en slags transe som kalles seid og slik snakke med ånder og se inn i framtida. Det var Frøya som først innvidde Odin i seidens mysterier.
Frøya har en vogn trukket av to katter, en fjærham som forvandler henne til en falk, og det forheksede halssmykket Brisingamen, som gjør henne uimotståelig for både menn og kvinner. I strid rir hun, som broren Frøy, på en staselig villsvingalte som kalles Hildisvin.
Av dem som stuper på slagmarka, tilfaller som kjent halvdelen Odin, men den andre halvdelen har Frøya rett på. Disse kjempene havner etter døden i hennes rike, Folkvang, som betyr «stridsenga», og den digre hallen Sessrumne. Der tilbringer de tida med liknende kampleker som Odins einherjer. Også høyættede og modige kvinner kommer hit i etterlivet.
Frøya har for vane å ta unge kjemper under sine vinger, opptre som deres beskytter og bistå dem i anstrengelsene for å bli helter.
Frøya var gift med en mystisk mann som het Od. Od forsvant, og det plagde gudinnen sterkt. Når hun gråt, ble tårene til dråper av det reneste gull. Hun dro ofte ut i verden for å lete etter mannen sin. Hun var glad i ham, men det hindret ikke at hun tok seg andre elskere, og hun hadde ingen skrupler med å bruke sine lyster for å nå sine mål. Frøya er selvstendig og bestemmer alltid selv hvem hun velger – så da Tor ville at hun skulle gifte seg med jotnen Trym for å få tilbake hammeren sin, ble hun så rasende at hele Åsgard ristet. Hun sover i et hellig kammer i Sessrumne, og dit har ingen adgang om hun ikke selv vil.
BRISINGAMEN
Som Odin kan Frøya iblant være både grådig, lumsk og svikefull, og det er historien om Brisingamen et godt eksempel på.
Det begynte med at Frøya på en av reisene sine havnet i ei smie i Svartalvheim. Fire dverger – Alfrik, Dvalin, Berling og Grer – holdt på å smi et forunderlig vakkert gullsmykke de kalte Brisingamen. Gudinnen ble som forhekset. Det smykket skulle hun ha, og hun begynte å kjøpslå med dvergene, bød dem gull, sølv og andre kostbarheter.
Men dvergene brydde seg lite om skatter – gull og edelsteiner hadde de nok av. Derimot ble de svært interessert i Frøya selv og foreslo at dersom kjærlighetsgudinnen ville tilbringe en natt med hver og en av dem, skulle hun få smykket. Etter litt tvil gikk Frøya med på dette, og da hun fire dager etter kom hjem til Åsgard med byttet, gjemte hun det under kappen og lot som ingenting.
Odin fikk likevel vite om saken og ble illsint. Det kan vel være han hadde attrådd den skjønne Frøya selv. Han ga listige Loke i oppdrag å stjele smykket. Loke forvandlet seg til en lus, og slik kunne han smyge seg inn i Frøyas kammer.
Frøya våknet morgenen etter og så at dørene sto på vidt gap, og det elskede smykket var borte. Hun skjønte snart hvem som sto bak, trampet inn til Allfar og krevde å få Brisingamen tilbake. Odin bebreidet henne at hun hadde tiltusket seg kostbarheten på så uverdig vis. Som straff skulle hun heretter rå, ikke bare for menneskenes begjær, men for krig og elendighet også. På toppen fikk hun et ultimatum: Om hun klarte å stelle i stand en krig mellom to mektige konger, skulle hun få smykket tilbake. Det gikk Frøya med på, og hun bega seg til Midgard i forkledning …
DEN EVIGE STRIDEN
Under en jakt kom den mektige kongen Hedin bort fra mennene sine og befant seg på en trolsk lysning i en skog. Midt i lysningen sto en høyvokst, vakker kvinne som sa hun het Gondul, men det var Frøya i forkledning. Den mystiske kvinnen utspurte kong Hedin om hvem han var og hva for heltedåder han hadde utrettet. Dette fortalte kongen villig om. Men etterpå lot Gondul ham vite at hvor imponerende hans bragder enn var, ble det sagt at danekongen Hogne var en enda større stridsmann.
Dette gnagde på Hedin. Han måtte vite hvem som var mektigst, så han oppsøkte straks Hogne og utfordret ham til holmgang. Det ble en kraftprøve som varte i flere timer, og ingen av dem fikk overtaket. Omsider innså begge kongene at de var jevnsterke, og at ingen av dem kunne beseire den andre. De sluttet fred og ble blodsbrødre, og Hogne lovet Hedin sin datter for å besegle pakten.
Slikt vennskap passet dårlig med Frøyas planer. Hun forvandlet seg på ny til Gondul og lokket Hedin tilbake til lysningen. Der lurte hun i ham en trylledrikk som formørket hans sinn. Forhekset glemte han alle fredsløfter, og Frøya kunne overtale ham til å ta makten fra Hogne. Mens Hogne var på reise, drepte Hedin dronningen hans og røvet datteren. Hogne svor å hevne Hedins svik og samlet hæren sin for å knuse blodsbroren.
De to kongene møttes på en skoddefylt øy, og hærene brakte sammen. Men jevnsterke var de jo, så ingen kunne få overtaket. Og om nettene gikk Frøya rundt blant de falne krigerne og vekket dem til live igjen, så den bitre krigen kunne fortsette i all evighet. Men hun var fornøyd, for hun fikk tilbake Brisingamen.