Slik blir du rik
Hva vil det si å være rik?
Den rikdommen vi snakker om i denne boka, består ikke i å ha fetest lommebok, flest luksusgjenstander eller størst bankkonto. Poenget er å ha anledning til å ta de valgene vi ønsker, uten å måtte tenke på penger. Å kunne bruke tiden og livet på hva vi vil. For oss betyr ikke det å leve i luksus, for vi er opptatt av å leve bærekraftig og ha et lavt forbruk.
Ønsket om å bli rik bærer med seg et visst stigma. Det assosieres gjerne med grådighet, gjerrighet og smålighet. De store religionene advarer mot å la seg korrumpere av begjæret etter å bli rik, men oppmuntrer til å bruke rikdom fornuftig og være ydmyk og gavmild. Den rike Qaroon ble ifølge Koranen svelget av jorda for sin arroganse og tillit til sin store formue. Og i Bibelens fortelling om den rike mannen og Lasarus må den rike mannen utholde en evighet av pine, mye av samme grunn.
Paulus går så langt at han skriver at kjærlighet til penger er roten til alt ondt. Han poengterer at vi kom tomhendt til verden og vil forlate den i samme tilstand, og slår fast: «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» Eventyr og for-tellinger har hatt en tendens til å framstille de rike i et neg-ativt lys. Ebenezer Scrooge fra En julefortelling, Cruella de Vil fra 101 dalmatinere og Montgomery Burns fra The Simpsons er eksempler på skurker som er definert av sin grådighet og rikdom. Utallige eksempler, både i fiksjonen og i tabloidene, har vist oss at du ikke blir lykkelig av å ha mye penger.
Hvorfor vil vi da argumentere for at du bør ha et mål om å bli rik? Vi har innsett at å bli rik er noe helt annet enn å samle statussymboler og fylle leiligheten med ting som legger press på planetens ressurser. Det er ofte ikke de som ser rike ut, som faktisk er rike, for å samle på statussymboler innebærer å ha en svært kostbar livsstil. Det er heller ingen direkte sammenheng mellom høy lønn og rikdom. Hvis du hver måned bruker alle pengene på å leve over evne, så er du ikke rik. Hvis Silje tjener 300 000 i året etter skatt, men klarer å leve på 200 000 og investere resten, vil hun etter ti år være mye rikere enn Henrik som tjener over en million, men bruker opp alt.
Ved å sette pengene våre i arbeid vil vi om noen år være fri til å gjøre hva som helst, jobbe med det vi brenner for, reise hvor vi vil, følge drømmene våre, være kreative og ny-skapende, uten tanke på hva som vil betale regningene eller sette mat på bordet. For oss er dette definisjonen på rikdom: at vi kan dekke alle våre behov og ønsker resten av livet, uten å måtte bytte inn tiden vår i mer penger.
Bruk mindre
Unngå livsstilsinflasjon
Hvis du har ambisjoner om å bli rik, er det helt avgjørende å unngå livsstilsinflasjon. Det er nærmest en naturlov: Jo mer du tjener, desto mer luksus føler du at du trenger. Dersom du lar forbruket øke i takt med inntekten, vil du aldri bli rik. For andre kan du tilsynelatende se rik ut, men du er sårbar. Hvis du er blitt vant til et høyt forbruk og kanskje har levd livet på avbetaling, er du nemlig bare en vannlekkasje, permittering eller langvarig sykemelding unna å havne i store problemer.
Vi har vel alle kjent på gleden ved å kjøpe seg noe nytt bare for å ta det for gitt tre måneder etterpå. Vi blir fort vant til enhver ny luksus vi unner oss, og føler at vi trenger stadig nye ting mens vi går videre på den hedonistiske tredemølla.
Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke kan unne deg noe på veien til å bli rik. Alt må tilpasses ditt liv og din situasjon. Penger kan ikke kjøpe lykke og kjærlighet, men de som sier at penger ikke betyr noe, har antakelig aldri måttet klare seg uten. Vi mener det er helt avgjørende ikke å bli så nøysom at du blir gjerrig. Hvis frykten for å bruke penger blir så stor at det går ut over gode relasjoner, er det ikke verdt det. Definer for deg selv hva som er verdifullt for deg og hva som bringer deg glede, og prioriter det.
Hvis du blir mer bevisst når du bruker penger, vil du få mye mer glede ut av pengene. Du setter garantert mer pris på restaurantbesøket du har planlagt, enn på de ti gangene du plukker med deg noe søppelmat i farta fordi du ikke tok med matpakke. Og den kvalitetsbuksa du prøvde og kjøpte fordi du visste at du trengte den, og at den ville passe godt med de to skjortene du allerede eier, vil garantert bli mer brukt enn den posen klær du rasket med deg fordi det var salg.
Den mest effektive måten å unngå livsstilsinflasjon på er å sette av penger til sparing og investering samme dag som du får lønn. Ikke spar det som er igjen på slutten av måneden. Pengene har en tendens til å forsvinne hvis de er tilgjengelige på brukskontoen. Setter du av en sum med en gang lønna treffer kontoen, og lever på det som er igjen, vil du styrke sjansene til å bli rik betraktelig. Hver gang du får mer i inntekt, eller klarer å kutte i utgiftene, setter du opp det faste trekket. På den måten øker du sparingen uten å merke det, i stedet for å øke sløsingen uten å merke det.
Hva koster din livsstil?
Det første du må gjøre for å bli rik, er å få kontroll på utgiftene dine. Du må finne ut hva livsstilen din koster. Mange føler at pengene forsvinner ut av kontoen, og de har ingen oversikt over hvor mye de bruker. Hver gang du kjøper noe, er det noe annet du velger bort. Så lenge du har råd, må du gjerne bruke pengene dine på ting andre ser på som unødvendig sløsing. Poenget er at du skal prioritere det som er av stor betydning for deg, og slutte å bruke penger på det du ikke bryr deg om.
En nyttig øvelse er å skrive ned alt du har brukt penger på de siste månedene, og regne sammen hvor mye du bruker på bolig, transport, mat, klær, ting, underholdning og annet. Ved å gå gjennom alt som har gått ut av nettbanken din, får du helt sikkert noen overraskelser. Se etter lommetyver, som abonnementer du har glemt, forsikringer du ikke trenger, penger du ikke husker å ha brukt.
Sammenlign ditt forbruk med SIFOs referansebudsjett for å se om det er noe du bruker mer penger på enn forventet. Da vi gjorde dette for første gang i august 2019, fant vi ut at vi brukte dobbelt så mye på mat som en husholdning på vår størrelse var forventet å bruke. Derfor var det å kutte i matbudsjettet noe av det første vi gjorde. Kanskje du i stedet har et overforbruk av klær?
SSBs forbruksundersøkelse viser at en gjennomsnittlig tobarnsfamilie bruker langt mer penger enn det SIFOs referansebudsjett anbefaler, mens vi har klart oss med mindre
Vi bruker mye mindre penger enn referansebudsjettet tilsier. Vi går gjennom utgiftene våre innimellom, for å få oversikt over hvor mye vi kan sette av til sparing og investering hver måned. Men vi går ikke inn for å bruke en gitt sum på hver post. Vi prøver å bruke minst mulig, spesielt på post-er vi ikke prioriterer, som klær, ting, personlig pleie og trans-port. Og så unner vi oss det vi bryr oss om, som gaver og ferie.
På slikblirdurik.com har vi lagt ut en budsjettmal du kan bruke som utgangspunkt når du skal skaffe deg oversikt over utgiftene dine. Hva som er riktig sum på hver post, er helt opp til deg så lenge du faktisk vet hvor mye du bruker, og mener du får god verdi for pengene. Problemet oppstår når du bare drar kortet, eller bestiller varer på kreditt, og ikke vet hvor pengene forsvinner. Steg én er altså å få oversikt over eget forbruk. Neste steg er å bestemme deg for hvilke utgiftsposter du vil kutte i. Og da er det lurt å begynne der du har stort sparepotensiale.
I floraen av økonomiske råd man får, av enten eksperter, influensere eller venner, legges vekten ofte på små vaner. Slutt med den daglige kjøpekaffen på vei til jobb. Bytt til First Price-ost. Klipp opp tannkremtuben for å få ut de siste restene. Det er ikke noe galt i å gjøre dette, for små utgifter blir store når de legges sammen over tid. Og blir nøysomhet en vane, får du mange sjanser til å praktisere i løpet av et år. Men hvis du retter oppmerksomheten på de største utgiftene: bolig, transport og mat, vil du kunne få raskere avkastning av tiden du bruker på å gjøre endringer.
De tre store utgiftene kan ikke kuttes helt. De er nødvendige for å leve. Du må ha et sted å bo, du må kunne flytte på deg, og du må spise. Til sammen utgjør disse tre kategoriene halvparten av nordmenns utgifter. De er også kategoriene med størst variasjonsbredde. Det er nesten ikke grenser for hvor mye man kan bruke på bil, bolig og mat. Men her det er også mulig å spare fryktelig mye.
Bolig
For de fleste er bolig det desidert dyreste vi noensinne kom-mer til å kjøpe, og utgiftene til boligen spiser opp det største kakestykket av lønna uansett om vi eier eller leier. Derfor er det boutgiftene du bør gå løs på først. Men selv om vi bruker mye penger på boligen vår, har det historisk vært en lønnsom affære så lenge man betaler ned på sitt eget lån og ikke lånet til en utleier.
I Norge er det store skattefordeler ved å investere i bolig, med rentefradrag på lån, skattefri gevinst og lave formues-verdier. Kombinert med lave renter for å betjene boliglånet vil det for de aller fleste lønne seg å eie sin egen bolig. Det krever imidlertid at man klarer å spare opp egenkapital og kan vise til en god inntekt. De fleste vil også være avhengig av å kjøpe sammen med noen, enten med en partner eller venn, eller ved at man får hjelp hjemmefra.
Sliter du med å få lån til en toromsleilighet, er det faktisk mulig at du vil være kvalifisert for lån til en større leilighet hvis du planlegger å leie ut det ekstra rommet. Leieinntekter kan nemlig telle med når banken skal beregne hvor mye lån du kan få. Banken har også anledning til å utvise skjønn for en liten an-del av låntakere. Hvis du kan vise hvor flink du er til å spare, legge fram et budsjett der du har regnet ut hvordan du skal klare en renteøkning, og hvordan du vil øke inntektene dine i framtiden, vil banken kanskje bruke fleksibilitetskvoten sin på nettopp deg.
Når du først er kommet inn på boligmarkedet, er den letteste måten å kutte i utgiftene på å shoppe rundt etter beste rente. Du kan vente med rentejakten til boligen er i boks; bankene med best rente gir ofte ikke ut lånebevis, de overtar bare lån fra andre banker. Hver gang vi har tatt opp lån for å kjøpe ny bolig, har vi gått til banken der vi har hatt lengst kundeforhold, som kjenner oss og er enkle å få tak i. Etter at kontrakten er signert, og mellomfinansieringen ikke lenger er nødvendig, har vi sett etter måter å få ned renta ved å bytte til en av bankene som tilbyr flytting av boliglån, og dermed fått mye bedre betingelser.
Hvis du har måttet lage kompliserte strukturer med kausjonister og topplån for å få lånet i havn, kan det være vrient å friste andre banker til å overta deg som kunde, så prøv å få ned belåningsgraden til 75, 60 og 50 prosent. For hver nye terskel du kommer under, får du flere alternativer og lavere rente.
Vi har byttet bank tre ganger på to år. Det tar noen minutter å fylle ut skjemaet, men ellers krever det lite. Ingen av bankene vi bytta til, krevde at vi skulle flytte lønnskonto, betale for bankkort eller noe annet som ville gjort byttet mer stressende. Og fortjenesten ved å bytte er stor. Hvis vi hadde blitt i den opprinnelige banken, ville vi betalt 30 000 kroner mer i året. Hvilken bank som til enhver tid tilbyr best rente, finner du på Finansportalen.no.
På strompris.no finner du oversikt over hvilken strøm-avtale som er billigst. Har du et stort hus der strømutgiftene er store, er det kanskje verdt å shoppe rundt etter den rimeligste avtalen, eller velge en av leverandørene som matcher den laveste prisen når du ber om det. Vi bor i leilighet og nøyer oss med å ha valgt et selskap som sender strømmen videre til spot-pris uten påslag, mot en fastpris på 30 kr. Alle avtaler som er billigere enn denne, er lokkepriser som endres etter at garantitiden er over. Ingen selskaper kan nemlig tjene penger på å selge strøm til deg med tap, med mindre de tar overpris av noen andre.
Etter renter og strøm er det vedlikehold og oppussing som er de store pengeslukene i norske boliger. Vedlikeholdet bør du ikke spare på, her er det lurt å sette av en sum hver måned, for utgiftene kan komme plutselig og være store. Når det gjelder oppussing, kan det derimot være mye penger å spare. Må du egentlig bytte ut de kjøkkenskapene, eller kunne de blitt fine med et strøk maling? Hvor mye lykkeligere vil du egentlig bli om dere bytter ut parketten med klikk-linoleum?
Mange bruker enorme summer på å pusse opp og unnskylder seg med at verdien på boligen stiger. Men det er langt fra sikkert at du får mer igjen enn det du har brukt på å pusse opp. Vår nåværende leilighet ble pusset opp av selger i et forsøk på å øke verdien, men han ville mest sannsynlig fått en bedre pris om han hadde overlatt til kjøper å pusse opp etter egen smak. Hvis du har et sparemål som er essensielt for deg, er det mye penger å spare på å være fornøyd med dagens tilstand. Det sparer deg også for voldsomt mye tid og arbeid, kaos og stress.
I 2020 brukte nordmenn over 100 milliarder kroner på å pusse opp hus og hytter. Rent bortsett fra at dette er en svimlende høy sum, estimerer Framtiden i våre hender at det genererer 3,5 millioner tonn CO₂ og 450 000 tonn avfall per år.
Transport
Hvor mange år av livet ditt vil du bytte bort mot en bil? I Norge er det blitt vanlig å bruke en årslønn på å kjøpe en bil, og gjerne bytte den i en ny etter tre til fem år. Når folk i tillegg tar opp lån for å finansiere bilen, så de betaler rent-er, i tillegg til forsikring, trafikkforsikringsavgift, drivstoff, bomavgifter, reparasjoner og vedlikehold, blir det tydelig at mange ikke kjøper bil for å komme til jobb, men tvert imot jobber for å kunne eie bil.
Vi har valgt ikke å ha bil. Det er først og fremst et verdivalg, men det har også en økonomisk side. Å eie og bruke bil i Norge er noe som virkelig gjør at tusenlappene får bein å gå på! Å være bilfri tobarnsfamilie har aldri vært noe problem for oss; vi har lagt opp tilværelsen så det skal funke. Vi har valgt å bo sentralt, med gangavstand til barnehage, skole, matbutikker, kjøpesenter, kino, restauranter og jobb. Vi har en elektrisk kassesykkel og en elsparkesykkel, så vi kommer oss rundt uten å måtte stresse. Når vi skal storhandle, hente og levere barn på andre siden av byen eller dra på tur, er sykkel førstevalget. For lengre reiser foretrekker vi tog når det er mulig.
For mange virker det sikkert umulig, eller i det minste uhyre upraktisk, å skulle klare seg helt uten bil. Hvis du bor så langt fra jobb at det ikke er mulig å sykle, og bussen går fire ganger om dagen, skjønner vi godt at bilen er et viktig hjelpemiddel. Men du kan vurdere om dere kan klare dere med én bil i stedet for flere, eller om du kan kjøpe en billigere bil. Kanskje du kan være med i et bildelingskollektiv, der flere går sammen om å dele på bilene?
Det er nesten tre millioner personbiler i Norge, og de står stille 97 prosent av tiden. De fleste kjøreturene folk tar, er kortere enn veien vi går til jobb. Her finnes det et potensial for bedre ressursutnyttelse. I gata der vi bor, står det til enhver tid biler verdt mangfoldige millioner. Mange av dem står stille i uker av gangen uten å gjøre noe annet enn å oppta plass og synke i verdi.
Selv om kassesykkelen vår kostet flere titall tusen, har vi for lengst spart inn innkjøpsprisen i reisebudsjettet, siden vi byttet ut månedskort på bussen med sykkel. Tenk hvor mye du sparer om du bytter ut en bil mot sykkel i stedet? Et par ganger i året er det praktisk å ha bil, også for oss. Da låner vi bare en bil gjennom Nabobil/Getaround, Flex, Hyre eller andre bildelingstjenester. Men også dette er selvsagt mye enklere når du bor i byen.
Den største kostnaden ved å eie en bil er verditapet de første åra. Hvis du kjøper en eldre bil og eier den lenge, slipper du mye billigere unna. En elbil vil normalt være et langt mer økonomisk valg enn en bensinbil. Mange er bekymret for om de får ladet, og det har helt sikkert vært et problem tidligere, men det er bygget ut 20 000 ladepunkter i Norge, og det kommer stadig flere. Vi har testet ut bilferie med elbil, og det var enkelt å finne hurtigladere med ledig plass. Vi ladet rundt 20 minutter annenhver time, noe som passet fint med å strekke på beina, besøke et toalett og spise litt niste.
Ifølge SSB-tall bruker en familie som vår nesten 15 000 kroner hver måned på transport. Vi bruker nesten ingenting, men sparer heller pengene i aksjer og fond. Folk tror bilen hjelper dem å løse tidsklemma, men tenk på hvor mange timer du kunne tatt fri hvis du slapp å betale for bilen. Tenk så bra det ville vært for luftkvaliteten i byene, for privatøkonomien, helsa og for planeten vår hvis flere droppet bil i hverdagen.
Mat
Før vi tok tak i økonomien vår, var mat et av de store pengeslukene. På vei hjem fra jobb gikk vi innom butikken og prøvde å komme på noe vi kunne ha til middag. Vi hadde ikke kontroll på hva som allerede fantes i skapene hjemme, så vi kjøpte litt ekstra, for sikkerhets skyld. Vi tror vi var ganske vanlige i så måte.
I butikken var vi ofte slitne og hadde lavt blodsukker. Derfor ble både middag, dessert og kveldsmat enkel og rask mat, mye halvfabrikata og ting som ikke nødvendigvis var bra mat. Vi kjøpte brød som gjerne ble kastet etter å ha vært med fram og tilbake i en av barnas matpakker. Selv hadde vi aldri matpakke, men kjøpte mat i kantina for 50–100 kroner, hver dag.
Vi førte ikke budsjett da, men nettbankens forbruksoversikt viste at vi brukte rundt 15 000 kroner i måneden på dagligvarer, pluss mange tusen på kafé, restaurant, kiosk og kantine. Ifølge SIFO burde vi klare oss på halvparten, så vi visste at vi hadde mye å spare. Vi begynte å lage middagsplaner og ukeshandle med en liste vi hadde skrevet hjemme etter å ha sjekket hva som allerede fantes i skapene. Vi begynte å sjekke kiloprisen og velge billigere varer hvis det ikke var forskjell på kvalitet.
Vi ønsker ikke å spare på bekostning av kvaliteten på råvarene, dyrevelferd og lønna til dem som produserer maten. Derfor er vi faste kunder hos REKO-ringen – som kobler lokale bønder med forbrukerne. Det er fantastisk å komme hjem med bæreposer fulle av grønnsaker rett fra åkeren, en kasse full av villfanget ferskfryst fisk eller kjøtt fra griser som har fått leve et naturlig liv utendørs. Vi betaler gjerne ekstra for produkter som er økologiske, fair trade, lokalt produsert, basert på god dyrevelferd eller har spesielt god kvalitet. Men vi er ikke interessert i å betale mer bare fordi emballasjen er penere, eller for at bedriften skal ha råd til reklame overalt.
Vi sparer mye penger på å lage mat fra bunnen i stedet for å kjøpe ferdigmat. Med lite eller ikke noe kjøtt, mye krydder og oljer, sesongens grønnsaker, linser og bønner, pasta eller ris er det rimelig å lage sunn og mettende mat. Vi sanker også gratis mat i naturen, vi safter og sylter og har fryseren full av egenplukka bær. Vi lager ofte så mye middag at det er nok til lunsj og matpakker dagen etter. Vi har med gode matpakker på jobb og på tur, så vi ikke trenger å kjøpe dyr mat og drikke ute.
Etter et år med ukeshandling og matplaner var vi lei av å prøve å komme på sju middager hver uke. Løsningen for oss ble å lage en tremåneders matplan, altså legge middagsplaner for en hel sesong av gangen. De fleste har et begrenset antall retter de varierer mellom i hverdagen, derfor har det vært nesten like lett å lage tremånedersplaner som ukesplaner. Slik har vi gjort det: Mandager har vi suppe, tirsdager en pastarett, onsdager en fiskerett og så videre. Det er enklere å fordele familiens seks favorittsupper utover ukene enn å komme på hvilken vi skal lage denne uka.
Vi begynner med å se hva vi har i skap og skuffer, så vi sørger for å inkludere det i planen. Deretter tenker vi på hvilke dager det passer å stå lenge foran grytene, og når vi trenger en superenkel middag. Nå bruker vi en times tid på å legge en plan, og så er det tre måneder til neste gang vi må tenke på hva vi skal ha til middag. Vi lager planen sammen, og alle får med sine favorittretter. Selvsagt hender det at vi ikke følger matplanen; skjer det noe uforutsett, kan vi gjerne improvisere, men det er praktisk å ha en plan i bunnen.
Når det er på tide å gå i butikken, kan vi bare sjekke hva som står på planen den neste uka, hva vi har i skapet, og skrive handleliste med det vi mangler. På slikblirdurik.com har vi lagt ut våre matplaner, med lenke til oppskrifter, så du kan ta utgangspunkt i den for å lage din egen, med dine favorittretter.
Matpakkene til barna pleide å være en uendelig kilde til matsvinn. Etter at vi begynte å sende med restemat, som automatisk gjør matpakka variert fra dag til dag, blir maten stort sett spist opp. Andre matpakketriks er å la være å smøre brødskivene, men heller sende med små krukker eller bokser med syltetøy, postei, honning, kaviar el. som barna smører selv. Da er maten mer fristende, og om de ikke spiser opp, blir ikke restene matsøppel, men kveldsmat.
Vi sender også alltid med oppskåret frukt og grønnsaker. Vi kjøper ikke skolemelk, men sender gjerne med litt yoghurt fra en litersboks, som vi fyller over i små glass. Mat-pakkemuffins er gull å ha i fryseren på dager uten passende restemat. Også kokt egg er populært.
På denne måten sparer vi tid og penger og har kuttet enormt i matutgiftene og matsvinnet fra vår familie. Maten vi spiser nå, er ikke bare mye billigere enn den vi spiste før. Den er dessuten både bedre og sunnere.
