Spartacus Forlag

Pornoprat – Slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom

Barn og unge eksponeres for porno som aldri før gjennom internett og sosiale medier, og norske barn er på topp i Europa – over 50 prosent av unge i alderen 13-18 år har sett porno på nett.


Av Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen


Ta pornopraten hjemme!


Pornobruken blant barn og unge i Norge øker. I «Barn og medier»-undersøkelsen fra 2020 kommer det frem at respons-gruppens bruk av porno hadde økt siden 2018.14

Kanskje er du en av dem som kvier deg for å snakke med barnet ditt om temaet og som bare krysser fingrene og håper at hun eller han skal bli skånet for pornografi? Eller så har du lyst til å ta praten, men er usikker på hvordan du skal gå frem?Det er forståelig, fremfor alt fordi det er så lite tilgjengelig informasjon om hvordan man skal gjøre det.

Vi har lyst til å oppfordre deg som forelder til å forholde deg aktivt til den virkeligheten barnet ditt reelt sett vokser opp med. Du kan sette i gang med å skaffe deg et innblikk i hvordan pornoen barn og unge eksponeres for på nett, ser ut, og reflektere over dette i lys av tall og statistikker om norske barn og unges pornobruk. «Barn og medier»-undersøkelsene kan danne et bra utgangspunkt. Dette kan gi deg en virkelighetsorientering og fungere som den lille dytten du trenger for å få til pornopraten. Det er avgjørende å kunne bevege seg vekk fra den klassiske illusjonen om at dagens barn og unge vokser opp i den samme virkeligheten som du selv gjorde. Du er en av de viktigste personene i ditt eget barns liv, og når du inntar en aktiv rolle i møte med barnet med hensyn til pornografi, vil det ha avgjørende betydning. 


Endringskraften

Ifølge Medietilsynets undersøkelse om barn og medier som ble gjennomført i 2020, hadde hele 82 prosent av guttene og 72 prosent av jentene som oppga å ha sett porno, selv oppsøkt dette sist gang de så porno.15 At tallene er så høye, gir deg som forelder unike muligheter, for når majoriteten av unge svarer at de selv søker etter porno, betyr det at lar seg gjøre å få til en forandring. Når vi som voksne legger til rette for en kritisk og reflektert samtale om pornobruk og pornoindustrien, aktiveres ungdommenes evne til å reflek-tere over pornografiens påvirkning, og med dette også hva vi kaller endringskraften som de unge selv sitter på. Det har vi erfart gang på gang.

For at du skal få til en god pornoprat, kan det være lurt å kjenne til noen myter på forhånd – myter vi like gjerne kan knuse først som sist.


Seks voksenmyter om porno

«Mitt barn ser ikke på porno.»

«Porno har aldri skadet meg, derfor vil ikke barnet mitt ta skade av det heller.»

«Det er positivt for barn å lære om sex og utforske sin seksualitet gjennom porno.»

«Porno er jo bare fantasi; barnet mitt vil forstå at virkeligheten er ganske annerledes.»

«Dersom barn ser porno de ikke liker eller synes er ekkel, vil de skru den av.»

«Porno er seksuelt frigjørende for barn og unge.»

 

1 «Mitt barn ser ikke på porno.»

I dagens Norge har majoriteten av barn tilgang til internett fra egne digitale enheter. 90 prosent av 9–18-åringer er på ett eller flere sosiale medier. Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier. 97 prosent av alle barn mellom 9 og 18 år har egen mobil. En stor majoritet har også nettbrett.16

For mange barn og unge innebærer denne tilgangen at også pornoens verden er tilgjengelig. Risikoen er størst i tilfeller der barnets omsorgspersoner ikke har installert filter på de digitale enhetene barnet har tilgang til, og for barn på de skolene der elevene har eget nettbrett, men hvor man kjører filterfri linje. Barn som vokser opp i familier der foreldrene er lite engasjert i deres digitale hverdag, vil være ekstra sårbare for pornoeksponering. En slik sårbarhet finnes i ressurssterke hjem så vel som i familier med sosioøkonomiske utfordringer. Hvis barn er blitt eksponert for pornografi, er det ikke sikkert at de vil fortelle om det uoppfordret. Det er også en av grunnene til at få voksne bruker tekniske løsninger for å beskytte barna sine mot pornografi. Siden mange barn og unge ikke snakker om pornografi med foreldrene sine, er det lett å tro at de er forskånet fra det. Man bør også være bevisst på at barn og unge til tross for filterløsninger kan komme over porno på andre arenaer utenfor hjemmet, for eksempel på skolen eller gjennom venners digitale enheter.


2 «Porno har aldri skadet meg, derfor vil

ikke barnet mitt ta skade av det heller.»

Du har kanskje ikke tatt skade av det Playboy-bladet dere smugkikket i da du var barn? Pornoen er helt annerledes i 2020 enn den var for 20–30 år siden. Før 2006 var utvalget av og tilgangen til pornografi på nett langt mer begrenset enn i dag. I tillegg var pornoen langt fra like grov, diskriminerende og voldelig som nå. Det betyr at det er meningsløst å sammen-ligne dine erfaringer fra Playboy-pornoen med påvirkningen den oppvoksende generasjon erfarer.

 

3 «Det er positivt for barn å lære om sex og utforske sin seksualitet gjennom porno.»

Vi er alle født med en seksualitet, og det er helt fint og naturlig å utforske den. Det er lett å tro at barn gjennom porno kan finne ut mer om hva sex er, og at porno kan være en nyttig opplysningskilde for barn og unge. Men ønsker du virkelig at pornografien skal få fritt spillerom til å prege og definere den seksuelle utforskningen og utviklingen til ditt eget barn?At barnet ditt skal overgi eierskapet til egen seksualitet til pornoindustrien?

Det er vel ikke så mange av oss som ønsker at våre barns seksualitet skal formes og defineres av en kommersiell indus-tri der seksuell vold, kjønnsdiskriminering, rasisme, incest og ulike former for seksuelle krenkelser er normalen. I tillegg hører det til unntakene at det brukes kondom i pornofilmene, eller at det snakkes om helserisikoen som er knyttet til forskjellige seksuelle handlinger.


4 «Porno er jo bare fantasi; barnet mitt vil

forstå at virkeligheten er ganske annerledes.»

Pornografien utspiller seg på ekte med virkelige mennesker. Enten det er snakk om en pornofilm produsert av et amerikansk filmselskap eller klipp fra en tsjekkisk amatørvideo, er det essensielt å huske på at porno skjer på ekte. Det som skjer i filmene, er ikke filmtriks. Volden, fornedringen og rasismen som utspiller seg, finner sted i virkeligheten. Mange tvinges til å delta i seksuelle handlinger de selv ikke ønsker, og menneskehandel og seksuelle overgrep mot barn preger en stor del av pornoindustrien. Dette knytter seg derfor ikke ute-lukkende til enkeltpersoners frie valg om å velge å se på porno eller ikke. All pornobruk bidrar til å opprettholde profitten og etterspørselen etter porno, noe som har konsekvenser for menneskene i pornofilmene.

 

5 «Dersom barn ser porno de ikke liker eller synes er ekkel, vil de skru den av.»

Ut fra samtaler vi har hatt med fagpersoner som jobber med barn og unge, og ikke minst mye direkte kontakt med unge selv, har vi lært at det ikke er riktig at barn vil avstå fra å oppsøke porno selv om de opplever noe ved den som ekkelt, ubehagelig, eller kanskje til og med ulovlig. Det finnes også studier som bekrefter dette, noe vi beskriver nærmere i bokens kapittel 6.17 En grunnleggende årsak til dette er at hvis det ubehagelige attpåtil vekker seksuelle følelser i barnet, gir det enda en dimensjon som kan bidra til at hun eller han vil se porno igjen. For selvsagt er det naturlig at barn er nysgjerrige på sex.


6 «Porno er seksuelt frigjørende for barn og unge.»

Pornoindustrien legitimerer sin egen eksistens ved å hevde at den skaper seksuell frigjøring for moderne mennesker. Dess-verre er det motsatte en realitet. Pornobransjen gjør minimalt for å skjerme barn og unge fra sine produkter. Pornoindustrien profiterer stort på å få et grep om barn og unges seksualitet før de selv har rukket å utvikle den. Da blir det pornoen de tyr til, også som voksne, for å få seksuell tilfredsstillelse. Jo yngre barna er når de begynner å konsumere porno, jo mer alvorlige er konsekvensene ved at de blant annet kan utvikle avhengighet og predisponeres for relasjonsskader.

Denne myten kan knyttes til frykten for moralisering. Det høres progressivt og moderne ut å relatere porno til seksuell frigjøring. Like fullt vitner myten om en uvitenhet med hensyn til hvordan lett tilgjengelig porno faktisk ser ut. Det er interessant at en majoritet av ungdommene vi møter, selv ønsker et filter som fremfor alt kan beskytte de yngste barna mot skadelig eksponering. De mener dette burde være en selvfølge, og mange uttrykker at de skulle ønske at slike filtre fantes da de selv ble eksponert for voldelig porno i tidlig alder.

Seksuell frihet dreier seg om å være fri til både å uttrykke og definere sin egen seksualitet og å uttrykke tiltrekning og hengivenhet i en intim relasjon. Pornografiens fremstilling av seksualitet har i kontrast et fravær av samtykke, gjensidighet, følelsesmessig nærhet og fysisk tenning på et ekte menneske.

 

Bevisstgjøring begynner med samtalene hjemme

Ida Vesteraas er ungdomsdiakon og jobber i 13-20 i Bærum. Gruppesamtaler med ungdom om sensitive temaer som pornografi er en del av jobben. Hun forteller om noen «fantastisk modige gutter» hun har møtt i skoleklasser som snakker høyt til klassekamerater om at «det å se på porno ikke er greit, for dette har jeg snakket mye med mamma og pappa om hjemme». Selv om det tilhører unntakene, har også vi hatt noen møter med enkeltelever som har uttrykt samme refleksjon og knyttet det til tidligere samtaler de har hatt om temaet på hjemmebane.

Naturlig nok må samtalen om porno tilpasses barnets alder. Pornopraten med en småskoleelev vil arte seg annerledes enn når man snakker med tenåringen om temaet. Så hvordan kan du ha en alderstilpasset prat med barn og unge om porno, og når bør det skje? Vi har intervjuet en rekke fagpersoner som har bidratt med reflekterte og grundige innspill til disse spørsmålene, og håper at du som leser kan inspireres til å ta steget og hive deg ut i praten – uansett om barnet ditt er 6, 10, 15 eller 18 år.

Vi har delt barn og unge inn i fire hovedgrupper etter alder. Dette er ingen fasit, men ment som en veileder. Du kjenner barnet ditt best med hensyn til modenhetsnivå så vel som dets egne erfaringer. Kanskje er barnet ditt 14 år, men praten som skisseres for aldersgruppen 9–13 år, passer bedre? Eller er barnet ditt 11 år, men er klar for praten som er tilpasset 13–18-åringer?

I tillegg til den aldersinndelte samtaleveiledningen i dette kapittelet vil vi i slutten av flere av de påfølgende kapitlene komme med tips til hvordan du som forelder, lærer eller fag-person kan snakke med barn og unge om de ulike temaene som er relatert til pornografi.

Hva er riktig alder for å ta pornopraten?

Først en avklaring: Pornoprat er ikke én prat. Det bør være et gjentagende samtaleemne som tas frem og belyses på forskjellige måter tilpasset barnets eller ungdommens alder. Fra det tidspunktet et barn har tilgang til en telefon, iPad eller PC, og i tillegg får til å komme seg inn på Google, må man tenke at hun eller han kan bli eksponert for porno på nett. Det samme gjelder fra den alderen der et barn kan omgås med venner som har skjermtilgang uten voksentilsyn, der det finnes en mulighet for at barnet kan bli eksponert for porno av andre barn. Ungdommer har fortalt oss at selv enkle søkeord som «123», «naked girl» og «teen» har gjort at de som barn ble ledet inn på pornosider som viser grov og voldelig sex.

Siden det finnes en kobling mellom pornografi, seksuelle krenkelser og overgrep, er det en god idé også å snakke om porno knyttet til kropp, grenser og samtykke i pornopraten.

 

Barn mellom 6 og 9 år

Kunsten å snakke om porno uten

å bruke ordet «porno»

Når du skal snakke med et barn i denne aldersgruppen, an-befaler vi deg å unngå ordet «porno». Dette er fordi mange av disse barna ennå ikke kjenner til eller har noe forhold til be-grepet. Ved å la være å introdusere ordet reduserer du risikoen for at de selv søker på det og kommer inn på porno på nettet.

Fortell hvordan du er opptatt av å beskytte barnet mot farlige situasjoner. Hvis hun eller han hadde gått tur i en skog og plutselig opplevd noe skummelt, som at noen hoppet ut fra en busk for å skremme, ville det vært naturlig at barnet fortalte om dette hjemme. Sammenlign denne skogen med internett. Forklar at også på internett kan det hende at man finner rare eller skremmende ting, for eksempel at man kommer over eller blir vist bilder og filmer av nakne personer, og at det da er viktig å fortelle om det til deg som forelder.


I samtalen bør disse momentene komme frem:


1.         at det finnes bilder og filmer med nakne mennesker på internett

2.         at dette ikke er noe som er bra for barn å se

3.         at det gjelder å snakke med en voksen de stoler på dersom de finner slike videoer

4.         at barnet trygt kan fortelle deg om hun eller han har sett noe slikt på en skjerm, og at 

             du aldri kommer til å bli sint eller skuffet om barnet forteller om dette

 

Skjermbruk

Sett tydelige rammer for skjermbruken til barnet ditt. Barne-skolebarn kan bruke nettbrett, PC og telefon i hjemmets felles oppholdsrom, men sørg for at barnet ikke bruker skjerm inne på soverom eller får med seg nettbrettet inn på sitt eget rom uten tilsyn.

 

Trygge voksenpersoner

Reflekter innimellom sammen med barnet ditt om hvilke voksenpersoner hun eller han stoler på og kan snakke med om vanskelige ting, for eksempel dersom noe føles rart, skummelt eller ekkelt. En trygg voksen kan for eksempel være pappa, mamma, en besteforelder, foreldre til en nær venn eller kanskje en lærer? Ved å gjøre dette reduserer du risikoen for at barnet ditt holder en ubehagelig opplevelse med porno for seg selv, eller til og med et overgrep eller en krenkelse hvis noe slikt skulle ha skjedd. Terskelen for å si fra blir lavere.