Påsketradisjoner

Hvorfor legger haren egg i påsken?

Påskemysteriet er en dramatisk historie, som både voksne og barn lever seg lett inn i. Særlig langfredag og tanken på at Jesus ble naglet til et kors og hang der hele dagen, er pinefull. Men påskemorgen slukker sorgen, Jesus vinner over døden, blir levende igjen og sikrer menneskene et evig liv. Og innimellom disse to dramatiske dagene kommer den sympatiske påske haren med (egenproduserte?) egg i en kurv. Akkurat hvordan påskeharen og påskeeggene passer inn, kan være litt vanskelig å få grep om – både for voksne og for barn.

 I et større religionshistorisk perspektiv kan man imidlertid finne sammenhengen; egget og haren og Jesu oppstandelse er alle symboler i det samme vår ritualet. Symboler er som gode slagord – de oppsum­merer effektivt komplekse sammenhenger. Man kan sammenligne et godt ritual med et stramt organisert demonstrasjonstog. Det finnes riktignok ulike paroler i toget, men de trekker alle i samme retning. Slik er det også med påsken. Men man skal selvfølgelig kjenne til tematikken for å se sammenhengen i de ulike parolene, eller i dette tilfellet symbolene. 

Påsken er knyttet til våren og vårjevndøgn på mange forskjellige måter. I urkirken ble påsken feiret samtidig med den jødiske pesah-festen, og vårt navn «påske» stammer derfra. Festen har trolig opprin­nelig vært en vårfest som etter hvert kom til å markere utgangen fra Egypt. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det imidlertid bestemt at den kristne påskefesten skulle løsrives fra den jødiske festkalenderen. Heretter skulle påske morgen feires den første søndagen etter full­måne etter vårjevndøgn (se kalenderkapitlet). Det betyr at påskemorgen kommer en gang mellom 22. mars og 25. april.

I Europa er egget et gammelt fruktbarhetssymbol, som blant annet ble brukt om våren når vegetasjonen våkner til liv igjen og skapes på nytt. Symbolet ble tidlig tatt opp av kirken, nettopp som et kraftfullt bilde på Jesu oppstandelse. I middelalderen kunne kirkene ha en liten «påskekrybbe», en replika av Jesu grav, og i den la man et dekorert egg. Enkelte ganger ble dette egget senere lagt opp på alteret, og det ble sagt «Kristus er oppstanden». Egget symboliserte altså også evnen til å bevege seg fra død til liv. I prehistoriske graver er det mange steder funnet små leireegg, som antageligvis har handlet som sam­menhengen mellom død og nytt liv. Den dag i dag går mange i den russisk­ortodokse kirken på kirkegården påskemorgen for å minnes sine døde, og der spiser de egg som er farget røde, og så kastes skallet på bakken og etterlates der. 

 Det er vanskeligere å finne en kristen haresymbolikk. Selv om haren er adoptert av mange kristne kulturer, og man ofte finner den avbildet på gotiske gravsteiner, har haren aldri fått tildelt en spesiell kristen fortolkning. Allikevel er haren til stede i vår kristne påskefeiring.

 Mange har prøvd å se påskeharen som siste rest av en feminin kraft tilhørende våren. Man mener at haren, som føder mange unger, var det spesielle dyret til en nordeuropeisk fruktbarhetsgudinne kalt Eoestre, som skal ha hersket over liv og død. Om henne vet vi nesten ingen ting. Men den gammelengelske vårmåneden Eostur­mónaþ bærer hennes navn, og har gitt opphavet til det engelske ordet for påske, «easter». 

 Når egget og haren dukker opp i den kristne påske feiringen, kan man si at dette er et eksempel på en slags utvidet kultkontinuitet. Symboler og ritualer som først hørte hjemme i én religion, blir adoptert av en ny, med en litt annen forklaring. Hvis vi ser på påskens årstid, oppstår det uansett en klar sammenheng mellom alle påske­symbolene. Våren gir nytt liv. 

Både egget og haren fungerer som symboler på våren og på livgivende krefter. Også Jesu oppstandelse er knyttet til denne årstiden. Det er jo nettopp våren som er vår kilde til evig liv, ifølge kristendommen.

Fra Årets ritualer