Ønsker du politisk gjennomslag for det du brenner for?

«Er det noe politikere er skeptiske til, er det profesjonelle lobbyister. Så om du føler deg som en amatør, er trøsten at du sannsynligvis blir oppfattet som mer ekte og troverdig enn de som er mer erfarne.» Dette sier Katrine Gramnæs, og hun vet hva hun snakker om. Hun har tidligere jobbet ti år for SV på Stortinget og to år i regjeringsapparatet, som politisk rådgiver for tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen. I dag arbeider hun med å fremme friluftslivets interesser overfor nasjonale og lokale myndigheter, som fagsjef for samfunnskontakt i Den Norske Turistforening i tillegg til at hun holder kurs i politisk påvirkning for store og små frivillige organisasjoner. I Lobby gir hun oss konkrete verktøy for politisk gjennomslag, og en 10-punktsplan vi kan følge for å komme litt nærmere målene våre. om det er å bygge en ny idrettshall i kommunen eller å stanse en planlagt motorvei gjennom et turområde. De ti stegene er som følger:

Steg 1: Sett deg et mål

Steg 2: Lær deg saken

Steg 3: Bygg budskapet

Steg4: Finn allierte

Steg 5: Finn riktig politiker

Steg 6: Vær på plass til rett tid

Steg 7: Gjør inntrykk i lobbymøtet

Steg 8: Bruk mediene smart

Steg 9: Velg riktig verktøy

Steg 10: Tenk langsiktig



Innledning 

Idet vi satte oss ned på det lille møterommet på Stortinget, begynte de to utsendte fra Norges Automobil-Forbund (NAF) å raljere over SVs bilhat, misforståtte klimapolitikk og manglende veisatsing. Det var høsten 2004, og jeg jobbet som rådgiver for SV. Vi var tre fra partiet som hadde satt av tid til å møte NAF og høre hva de hadde på hjertet. Gjestene våre ville at SV skulle jobbe for flere og bedre veier. I løpet av møtet kom det fram flere gode argumenter, blant annet hvordan bedre veier ga økt trafikksikkerhet. Men etter skyllebøtta vi fikk i starten av møtet, var hovedinntrykket vi satt igjen med at NAF og SV hadde minimalt til felles, og at innspillene var lite å legge vekt på.

Dette lobbymøtet ga dårlige resultater. Men i løpet av de over ti årene jeg jobbet i politikken, først på Stortinget og deretter i Kunnskapsdepartementet, traff jeg også mange mennesker og organisasjoner som forsto hva som skulle til for å nå fram hos politikerne. 

Et godt eksempel var ledelsen i Norsk studentorganisasjon (NSO), som møtte opp på kontoret til kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2012, da jeg var hennes rådgiver. De unge lobbyistene viste til at SV hadde lovet å bedre studentenes kår, og ga oss ros for å ha bidratt til dette over mange år. De hadde flere forslag til kunnskapsministeren, men konsentrerte seg om ett tydelig budskap: mer penger til studentboliger på neste års statsbudsjett. Vi forsto at hvis vi leverte på det punktet, kunne vi forvente jubel blant studentene, hvis ikke måtte vi regne med krass kritikk. Behovet for flere studentboliger var godt begrunnet, og antallet de krevde, var høyt, men ikke umulig å innfri. Dette var et møte som gjorde inntrykk, og som påvirket våre prioriteringer i etterkant. 

Skal du få politisk gjennomslag, er det ikke nok å ha en god sak. Det kan være avgjørende hvordan du presenterer saken din for politikerne. Dessuten må du vite litt om hvordan politiske beslutninger tas, så du vet hvem du skal snakke med og når du må være på banen. Det får du lære om i denne boka.

Det kan være mange grunner til at du vil ha politikerne i tale. Noen ganger handler det om statsbudsjettet eller andre nasjonale saker, som i eksemplene ovenfor. Men det kan like gjerne være at du vil ha på plass en gang- og sykkelsti langs skoleveien til barna dine, eller at det trengs en ny idrettshall der du bor. Eller kanskje din lokale fagforening vil påvirke en beslutning i kommunestyret som har betydning for din arbeidssituasjon. Det finnes mange grunner til å be politikerne om hjelp, men det er ikke alltid lett å vite hvordan man går fram for å bli hørt.

Fra begge sider av bordet

Min første erfaring med lobbyarbeid fikk jeg da jeg som femtenåring ville redde Skoklefalltjernet på Nesodden utenfor Oslo fra kloakkforurensning. Siden den gang har jeg fått oppleve påvirk­ningsarbeid fra begge sider av bordet. Først fra den politiske siden, deretter som lobbyist. 

På Stortinget var jeg politisk rådgiver og senere kommunikasjonssjef for SV i til sammen ti år, før jeg ble politisk rådgiver for Kristin Halvorsen da hun var kunnskapsminister. Både på Stortinget og i Kunnskapsdepartementet var jeg med på å ta imot lobbyister og vurdere forslag og innspill politikerne mottok. Det var slående hvor forskjellig folk jobbet med å fremme saken sin, og tydelig å se at noen metoder fungerte mye bedre enn andre. 

De siste fire årene har jeg igjen fått prøve meg som lobbyist. Som fagsjef for samfunnskontakt i Den Norske Turistforening (DNT) har jeg vært med på å lede DNTs politiske arbeid. Målet har vært å vise politikerne verdien av å satse på friluftsliv og natur­vern, og å påvirke utfallet av saker Stortinget og regjeringen har behandlet. Da har det vært gull verdt å kjenne den politiske hverdagen fra innsiden og å vite hvordan beslutningene tas. Som «friluftslivslobbyist» har jeg også gjort meg egne erfaringer med hva man kan gjøre for å få politikerne på laget. 

Når jeg de siste årene har holdt kurs i politisk påvirkning for ulike organisasjoner og virksomheter, har jeg brukt erfaringene jeg har høstet fra begge sider av bordet. Det har vært stor interesse for konkrete tips og råd om hvordan man kan gå fram med en sak. Det har inspirert meg til å skrive denne boka, der jeg oppsummerer dette i form av ti steg til politisk gjennomslag. 

Hva lærer du i boka?

Mange opplever politikken som en fremmed og ugjennomtrengelig verden. Det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne hvis du har noe på hjertet. Denne boka gir deg oppskriften på hvordan du går fram for å få igjennom hjertesaken din. 

Boka er for deg som aldri har prøvd å kontakte en politiker og lurer på hvor du skal starte. Den er også for deg med mer erfaring, som vil øke gjennomslaget ditt ved å lære mer om hva som fungerer og få ideer fra av hva andre har gjort. 

I boka finner du mange eksempler fra praktisk lobbyarbeid. Noen er basert på egen erfaring, andre er hentet fra ulike politiske kampanjer som har hatt stort gjennomslag. Her er det konkrete tips, enten du skal påvirke kommunepolitikere, fylkes­politikere, stortingsrepresentanter eller statsråder. Du får blant annet lære om hvilke argumenter politikerne faller for, hvem de lytter til, hvordan du gjør inntrykk i et høringsmøte, og hvordan du kan bruke nyhetsmedier og sosiale medier til å skape blest om saken din.

Skal du nå igjennom med budskapet ditt, må du vite hvem du snakker til. I det siste kapittelet i boka får du en titt bak kulissene i politikken, og blant annet får du høre hvordan politikerne opplever lobbyistene som kommer for å overbevise dem. 

De ti stegene til politisk gjennomslag kan leses kronologisk og brukes til å legge opp en plan for arbeidet med saken din, men boka kan også benyttes som et oppslagsverk der du finner det du trenger underveis i arbeidet.

Er lobbyvirksomhet greit?

For mange har begrepet «lobbyvirksomhet» en negativ klang. Det forbindes gjerne med noe som foregår i det skjulte, på vegne av allerede mektige aktører. Den profesjonelle lobbybransjen har fått kritikk fordi de ofte opererer med hemmelige kundelister og gir lite innsyn i virksomheten sin. For å sikre mer åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, har det flere ganger vært foreslått at Stortinget bør opprette et lobbyregister, med oversikt over hvem som møter politikerne for å fremme saken sin.

Et slikt register ville også vist at lobbyvirksomhet er mye mer enn profesjonelle påvirkere. Definisjonen på lobbyvirksomhet i Store norske leksikon er at «interesseorganisasjoner, bedrifter og pressgrupper forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten». Ordet «lobby» kommer fra inngangshallen i det britiske parlamentet, der ulike grupper møter opp i håp om å treffe politikere som vil lytte til dem. 

Som folkevalgte skal politikerne ta beslutninger på vegne av fellesskapet. Da er det viktig at de saken angår har mulighet til å si sin mening. Som regel blir også politikernes avgjørelser bedre hvis de får innspill fra folk som er berørt eller har ekstra god kjennskap til saken. Min erfaring fra politikken er at lobbyister ikke sjelden får fram poenger som verken politikerne eller byråkratene hadde tenkt på i utgangspunktet, og at de tilfører viktig kunnskap. Det at enkeltpersoner eller representanter for ulike miljøer kan fremme sin sak overfor politikerne, er dermed ikke bare legitimt, men det styrker demokratiet.

I praksis er det likevel store ulikheter i hvilke muligheter folk har til å fremme saken sin, blant annet ut fra hvilke ressurser de har til rådighet og hva slags kjennskap de har til det politiske systemet. Jeg mener det må være et mål at flere blir gode lobbyister for sin sak, ikke bare de som har råd til å få hjelp av profesjonelle. Skal ulike perspektiver og interesser komme fram før politiske beslutninger fattes, bør flere kjenne til hvordan de fremmer synspunktene sine på en effektiv måte. Mitt håp er at denne boka kan bidra til at flere får de verktøyene de trenger for å gjøre stemmen sin hørt.

Steg 1:

Sett deg et mål 

For å få det som du vil, må du vite hva du vil. Første bud for å få gjennomslag er at du selv har klart for deg hva du ønsker å oppnå.

Mange lobbyister kommer til politikerne med en litt vag formening om hva de vil få til, eller en veldig lang liste med ønsker. Da er faren stor for at man ikke lykkes med å endre politikernes beslutninger. Skal du få resultater, må du klare å prioritere hva det er aller viktigst at politikerne hjelper deg med. 

En organisasjon som alltid har imponert meg i så måte, er Norsk Studentorganisasjon (NSO). De representerer 230 000 studenter fra et stort mangfold av universiteter og høgskoler over hele landet. Organisasjonen har meninger om alt fra studiestøtte og studentvelferd til utdanningskvalitet og studentenes medbestemmelse. Likevel klarer NSO å samle seg om noen ganske få hovedkrav når den gir sine innspill til statsbudsjettet, slik vi så i innledningen. Det kan umulig være lett. Men det NSO oppnår, er at kravet deres blir lagt merke til, og at de har stor påvirkning på hva politikerne prioriterer innenfor det området studentene er opptatt av. NSOs tydelige kommunikasjon og systematiske arbeid med noen få prioriterte krav over flere år har gitt betydelige resultater, blant annet at det har blitt bygd langt flere studentboliger de siste ti årene. 

Når du skal forberede dine egne krav til politikerne, gjelder det å klare å prioritere, konkretisere og forsøke å vurdere hva som er realistisk å få til.

Prioriter

En interesseorganisasjon har ofte en lang rekke saker de ønsker å ta opp med politikerne. Men selv om dere etter egen vurdering har verdens viktigste formål, kan dere ikke regne med å få gjennomslag for alt. Det er alltid begrenset med penger og hvor mange saker politikerne har kapasitet til å følge opp på en gang. Og husk at politikerne også mottar ønsker fra en rekke andre aktører, inkludert representanter for mange viktige og verdige formål. 

Prioriterer dere ikke selv mellom egne forslag, gjør politikerne det for dere. Overrekker du en lang liste med forslag til politikerne, styrer du i mindre grad hva de biter seg merke i.

Det kan være smertefullt å prioritere. Sier du at noe er viktigst, sier du samtidig at noe annet ikke har like stor betydning. Men klarer dere å velge ut hva som har høyeste prioritet, betyr det også at dere kan legge større innsats i arbeidet med det dere har valgt ut. Det øker sjansen for gjennomslag betraktelig. Derfor er det lurt at dere ikke gaper over for mye, men velger ut noe dere virkelig brenner for og faktisk har kapasitet til å jobbe med. Får dere gjennomslag for det viktigste, kan dere alltid gå videre på lista etterpå.

Sitter du i foreldreutvalget på en barneskole, og dere diskuterer hva dere skal be kommunestyret bruke penger på, kan det stå mellom å investere i et nytt klimaanlegg på skolen, ansette flere lærere eller kjøpe flere pc-er til undervisningen. Da må dere ta diskusjonen om hva dere mener er mest prekært, og hva som er viktigst for flertallet av elevene. Har dere et klart råd til politikerne, vil det ofte bli lagt merke til.

Det kan være krevende å enes om felles prioriteringer i en kampanjegruppe eller en organisasjon. Ikke sjelden er det ulike oppfatninger av hva som har størst betydning og hva som haster mest. Selve prosessen med å vurdere de ulike kravene opp mot hverandre kan likevel ha en verdi i seg selv. Det gir et mer gjennom­arbeidet forslag, skjerper argumentene og gir en trygghet på at alle stiller seg bak prioriteringen man er blitt enige om. Det styrker også saken overfor politikerne. 

Hvor strengt er det nødvendig å prioritere? Hvorvidt det er riktig for dere å prioritere ett enkelt forslag, velge ut topp tre eller levere en liste på tjue forslag i rangert rekkefølge, vil kunne variere fra sak til sak. Alle disse alternativene er likevel bedre enn å levere 30 forslag i uprioritert rekkefølge. Når NSO klarte å samle 230 000 medlemmer bak ett hovedkrav, bør det være mulig også for dere å gjøre noen klare prioriteringer.

Konkretiser

Når du skal definere et godt mål, bør du lete etter noe som er konkret og som det vil gjøre en reell forskjell hvis du oppnår. En generell målsetting kan lett gi lite konkrete resultater, selv når du lykkes med å overbevise politikerne om å støtte den. Det er for eksempel stor forskjell på om du får politikerne til å vedta at de vil satse mer på folkehelse i kommunen, og om du får dem til å forplikte seg til å bevilge penger til flere ansatte i skole­helsetjenesten neste år. 

Kommer du til politikerne med veldig generelle budskap, krever det også mer arbeid av dem å følge opp. Da må de selv gjøre videre undersøkelser og vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle. Gjør du litt av denne jobben, kreves det ikke like mye av dem. Da er også sannsynligheten større for at de følger opp. 

Har du engasjert deg i en sak, har du kanskje allerede konkrete forslag til hva politikerne bør foreta seg. Målet kan være å få endret en lov eller et bestemt regelverk, eller det kan være å få bevilget penger til et viktig formål. Likevel er det ikke alltid åpenbart hva som er det mest effektfulle politikerne kan gjøre for din sak. 

La oss si at du ønsker å få etablert en kyststi i kommunen. Hva trenger du politikernes hjelp til da? Er det å bevilge penger til skilting og merking? Må områdene omreguleres i kommune­planen? Eller kreves det at kommunen kjøper opp visse eiendommer langs kysten? 

Forsøk å skaffe mest mulig presis informasjon om hva som trengs. Her kan det være en god ide å rådføre seg med noen som har erfaring med lignende saker eller som kjenner de politiske virkemidlene godt. Det er selvsagt også noe dere kan spørre om i et møte med politikerne. Men har dere kommet et stykke på forhånd, er det lettere for politikerne å vurdere om det er aktuelt for dem å følge opp saken deres. 

Vær realistisk

Det er ingenting i veien for å kjempe for et ambisiøst mål som ligger langt fram i tid. Men skal du komme dit, er kunsten å finne de skrittene på veien du kan få med deg politikerne på. Når dere vurderer hvilke krav dere skal prioritere høyest, er det lurt å skjele litt til hva dere tror at det er mulig å få politisk gjennomslag for. 

I Hardanger finner du Øystesevassdraget, der en vakker elv renner fra toppen av fjellet og helt ned til fjorden, gjennom et nydelig naturområde. I mange år har det pågått en dragkamp om hvorvidt elven skal tas vare på som den er, eller om den bør legges i rør for å produsere vannkraft. Det primære målet til natur- og friluftslivsorganisasjonene har vært å få Stortinget til å vedta varig vern av hele vassdraget, men det har det ikke vært flertall for på Stortinget. Det nest beste var om de innsendte søknadene om utbygging som lå til behandling i Olje- og energidepartementet fikk avslag. Hvis organisasjonene utelukkende hadde jobbet inn mot politikerne på Stortinget for å oppnå varig vern, kunne de risikert å bruke alle kreftene på det, blitt nedstemt og ikke oppnådd noe. Siden de så at det mest realistiske på kort sikt var å få avvist de aktuelle søknadene, og var i tett kontakt med departementet og regjeringen som skulle behandle disse, klarte de å stanse de foreliggende planene. Så kunne kampen for varig vern fortsette etterpå (og den vant de også til slutt). 

Det kan være verdt å kjempe for noe som er vanskelig å oppnå, og iblant kan man også få til mer enn man hadde trodd. Samtidig er det lurt å prøve å vurdere det politiske handlingsrommet. Det har lite for seg å stille så høye krav at politikerne bare avfeier dem som urealistiske. Og det er dumt å bruke krefter på å kjempe for noe dere vet det ikke er flertall for og dermed tape hele saken. 

Hvis dere har liten tro på flertall for det dere primært ønsker å få til, kan dere vurdere om det går an å få til noe lignende på andre måter. Hva er det nest beste? Hvis det ikke er mulig å få gjennomslag i statsbudsjettet for hele summen dere trenger, er det mulig å foreslå en mindre bevilgning til et prøveprosjekt? Eller er det bedre å prioritere en annen sak dere har sjansen til å få gjennomslag for, inntil den økonomiske situasjonen eller det politiske flertallet endrer seg og det åpner seg nye muligheter?

Det går også an å starte i den enden, nemlig med å vurdere hva det er politisk handlingsrom til å få til. Det gjorde naturvernorganisasjonen Sabima etter regjeringsskiftet i 2013 da Høyre og Frp dannet regjering. Sabima jobber for å ta vare på naturmangfoldet og å stanse tap av arter. De satte seg ned med den nye regjeringsplattformen for å finne ut hva regjeringen selv prioriterte. De merket seg at begrepet «kunnskap» gikk igjen, og at det å innhente kunnskap var høyt prioritert også på natur­vernområdet, derfor valgte de å sette inn støtet der. I mange år hadde Sabima gått inn for å få kartlagt arter og naturtyper i Norge. Nå så de en mulighet til å få konkrete resultater på dette området. Ved å ta utgangspunkt i regjeringens egne mål og komme med konkrete tiltak som kunne settes i verk for å nå dem, fikk de i løpet av kort tid gjennomslag for en stor satsing på dette området.

Det er altså verdt å bruke litt tid på å definere et godt mål for lobbyarbeidet. I løpet av arbeidet med en sak kan det hende det må justeres, i lys av ny kunnskap om saken eller det du finner ut om de ulike partienes ståsted. Men jo tydeligere mål du setter innledningsvis, desto større er sannsynligheten for at du vil oppnå resultater.