Spartacus Forlag

Influensasesongen er i gang …

… noe som gir oss en glimrende anledning til å løfte fram Anne Spurklands engasjerende bok «Immun» som endelig er å finne i pocket. Her finner du Annes aller beste råd for hvordan du selv kan hjelpe immunforsvaret ditt med å stå imot lumske virus og utrivelige bakterier.


Annes 32 råd for å hjelpe immunforsvaret

Mange er opptatt av hva vi selv kan gjøre for å styrke immunforsvaret. Slik jeg ser det, er det ikke ønskelig å «styrke» immunfors­varet. Et sterkt immunforsvar kan gjøre deg syk hvis det ikke klarer å skille det kjente fra det ukjente. Men du kan hjelpe immunforsvaret på ulike måter, så du holder deg mest mulig frisk. Her er mine råd: 


Vaksiner deg:

Ta alle vaksiner du blir tilbudt. Da forbereder du immunsystemet ditt på infeksjoner som kan komme. Mange av vaksinene har begrenset virketid, så ta gjerne en ny dose av de viktigste når det er gått en tid. Når du er vaksinert, beskytter du også dem rundt deg ved ikke å være mottagelig og dermed ikke smittsom.


Når du er i ditt daglige miljø:

Det vanlige norske hverdagslivet gir deg det du trenger for et godt immunforsvar. 

Ikke vask hendene hele tiden når du er i ditt vanlige miljø (hjemme, jobb, skole). Du har helt sikkert noen bakterier på hendene, men det gjør vanligvis ikke noe, så lenge du vasker hendene etter toalettbesøk og når de er synlig skitne.

Vær ute i solen uten heldekkende klær. Da lager huden din D-vitaminene du trenger.

Få nok søvn hver natt. Immuncellene jobber mens du sover.

Vær fysisk aktiv

Maten du spiser:

Spis grovt brød, grønnsaker og frukt. Det gir næringsstoffer og vitaminer som immunsystemet trenger, og det gir samtidig næring til mikrobene i tarmen.

Spis fisk eller ta tran. Dette er de eneste sikre kildene til D-vitamin, som også har mange positive effekter på immuncellene. Fet fisk inneholder også viktige fettsyrer. 

Oppbevar all fuktig mat kaldt. Bakterier liker mat som inneholder vann. Bakteriene vokser langsomst nær 0 °C, og raskt ved ca. 37 °C. Avkjøl maten og sett den kaldt så snart måltidet er over. Frys matrester du vet du ikke får spist de nærmeste dagene

Unngå å ta på fuktig mat som ikke skal spises med én gang (for eksempel kjøttpålegg). Maten du eller andre skal spise senere, må holdes mest mulig bakteriefri.

Vurder matens utseende, lukt og smak før du spiser. Dårlig smak og lukt betyr fare. Spis gjerne mat som er gått over holdbarhetsdatoen. Ser maten frisk ut og lukter og smaker som forventet, kan den spises.

Ikke ta antioksidanter og kosttilskudd for å «styrke» immunforsvaret. Immuncellene trenger oksidanter for å forsvare deg mot mikrober. Du får det du trenger når du spiser litt av det meste, inkludert frukt og grønt. 

Spis gjerne mat med melkesyrebakterier (yoghurt, kulturmelk, ost, surdeigsbrød, surkål, kimchi osv). Melkesyrebakterier kan bidra til å regulere tarmfloraen.


Når du kutter deg i fingeren mens du lager mat:

Stans blødningen ved å klemme et kjøkkenpapir på såret i 7–8 minutter. Blodet inneholder komplement og renser såret godt nok. 

Sett på plaster som dekker såret helt (fingertupplaster klippes til fra en litt stor plasterlapp, bruk tekstilplaster). Hvis plasteret faller av, sett på nytt med én gang. Målet er å holde såret i ro og mest mulig fritt for bakterier i 5–7 dager. Da blir det lite betennelse, og såret gror fort og etterlater seg nesten ikke arr.

Når du arbeider med noe som lett gir småsår:

Bruk arbeidshansker når du for eksempel rydder i skjulet eller kjelleren. Småsår på fingrene er vanskelige å holde rene, og du kommer til å få små betennelser og vonde hender i flere dager. Småsår er inngangsport for bakterier som i verste fall kan være livsfarlige (jfr. «kjøttetende» bakterier eller stivkrampebakterier).


Når du får et skrubbsår:

Vask såret rent med vann og dekk det til så snart som mulig. Det er ikke alltid så lett å rense et sår, men gjør så godt du kan. Immuncellene vil anstrenge seg til det ytterste for å fjerne skitten og bakteriene, og det kommer til å gjøre vondt og gi deg betennelse i såret. Hvis såret er skittent, tar det lengre tid før såret gror. Se ellers punkt 14.

Når du har et sår med betennelse med puss:

Dypp hele såret (og tilhørende legemsdel) i lunkent grønnsåpevann i 15 minutter morgen og kveld. Bland én del ren grønnsåpe med 10–20 deler lunkent vann. Det fjerner bakteriene som holder betennelsen vedlike, og såret kan endelig gro. (Dette er et gammeldags råd. Det er mulig det er nok med lunkent vann uten såpe. Det viktigste er å få såret rent og fritt for bakterier.)


Hvis du er uheldig og får et større kuttsår:

Kontakt lege for å vurdere om såret skal sys. Såret må være rent, og sårkantene må ligge tett sammen for at såret skal gro fort og med lite betennelse. 

Når du er litt syk og kan smitte andre:

Hvis du er syk og hoster, nyser, snørrer, har diaré eller kaster opp, kan du være smittsom for andre. Særlig helt i starten av sykdommen, før B-cellene dine har rukket å lage nok antistoffer, vil væskene som kommer ut av kroppen din, inneholde sykdomsfremkallende mikrober.

Vask hendene hyppig, så du ikke sprer mikrobene på alle håndtak og overflater rundt deg. 

Bruk papirlommetørklær og kast dem rett etter bruk

Dekk munnen med armen når du hoster. 

Unngå nærkontakt med andre, ikke klemme, kysse eller håndhilse på noen. 

Vær hjemme én dag eller to. Ikke gå på jobb eller skole hvis du er åpenbart smittsom for andre.

Når du er syk og har litt feber, 1–2 grader over vanlig temperatur:

Se feberen litt an. Feber viser at immuncellene arbeider for deg. Temperaturøkningen gjør immunforsvaret mer effektivt. En del mikrober liker seg ikke ved høyere temperaturer. 

Ikke ta febernedsettende uten å tenke deg om. Hvis du ikke er plaget av den økte temperaturen, kan du trygt vente (jfr. punkt 24) uten å senke temperaturen med en tablett. Hvis du likevel tar en febernedsettende tablett og feberen ikke går ned, er det tegn på at sykdommen kan være alvorlig. Se punkt 26.

Når du er syk og har høy feber:

Kontakt lege hvis du har høy feber (over 38,5 °C for voksne, noe høyere for barn). Noen infeksjoner utvikler seg raskt, og du kan ha kort tid fra sykdommen begynner til du blir virkelig dårlig. Legen er bedre til å vurdere situasjonen enn det du er. 


Når du er utenfor ditt vanlige miljø:

Når du befinner deg utenfor ditt vanlige miljø, kan du bli utsatt for mikrober immunsystemet ditt er mindre forberedt på. Jo lenger vekk du reiser, desto mer utsatt blir du. Det er først og fremst tarmfloraen som kan gi problemer.

Ikke drikk vann fra springen. Det gjelder også tannpuss.

Vask hendene med vann og såpe før hvert måltid, etter toalettbesøk og ellers når du føler behov for det. Ha med våtservietter og desinfeksjonsvæske i tilfelle du ikke har tilgang til rent vann. Ikke ha hendene opp til ansiktet når du er på tur, med mindre de er nyvaskede. Vask hendene med vann og såpe eller desinfeksjonsvæske etter at du har tatt i penger.

Ikke spis rå mat: kjøtt, grønnsaker, salat eller melk. 

Ikke spis frukt som ikke kan skrelles. Banan kan lett spises uten å ta direkte på fruktkjøttet, så det er trygg mat. 

Ikke spis lunken mat du får servert. Lunken mat kan ha stått lenge varm og kan være rene bakteriebomben. Unngå også sauser og dressinger. 

Vurder å spise melkesyrebakterier i tablettform. Det er ikke vitenskapelig bevist at melkesyretabletter gir bedre tarmhelse på reise. Min personlige erfaring etter mange reiser i Afrika er likevel at slike tabletter bidrar positivt, om ikke annet så med en sterk placeboeffekt.

(Ta alle vaksiner du blir tilbudt før reisen. Andre steder har de andre sykdommer du ikke har møtt før, se punkt 1.)