Hold deg fast - nå blir det grovt!

Gøril Grov Sørdal har skrevet bok om de rareste, villeste – og groveste stedsnavnene våre.

Skrevet av redaksjonen / Spartacus forlag

Hva er det groveste stedsnavnet du kjenner til?

- Hengekusa hjemme i Vik er skikkelig stygt, med Kattrasshølet i Eidsvoll på en sterk andreplass.

Auda. Hvordan kan det være lov å kalle et sted noe sånt?

- Alt er lov. Stedsnavn har alltid blitt laget av folk flest, og det er bare vår egen selvsensur som setter grenser.

Og etter kartene våre å dømme er visst ikke alltid selvsensuren så sterk?

- Nei, for med unntak av moderne tiders gatenavn, kommune- og fylkesnavn, blir ikke stedsnavn laget i komiteer, og ingen kan hindre deg i å lage et stedsnavn.

De som kommer etter oss, blander jo stadig mer og mer engelsk inn i språket - tror du noen av framtidens stedsnavn kan komme til å være engelske?

- Ja, og noen av dem har alt engelske ord i seg, som Babystien i Trondheim og Yes-hølen i Rauma. Stedsnavnene vi lager, speiler språket vi brukeer, og språket vårt endrer seg kontinuerlig. I senmiddelalderen lånte vi mange nedertyske ord, som spiker og arbeid, ord du finner igjen i Arbeidsdalan i Kviteseid og Spikersuppa i Oslo.

Kan det hende at stedsnavngiving er en av de mest demokratiske prosessene vi har her til lands?

Forfatteren ler.

- Det var et ledende spørsmål. Svaret er ja.

Dette kartet fra boken "Frå Mumletjønn til Gnuldrehei" viser noen av de groveste stedsnavnene vi har. Ser du ingen stygge navn i ditt eget fylke på kartet over? Det er ingen grunn til å føle seg finere enn oss andre, for sjansen er stor for at du likevel har Hurrahølet, Rompeskogen eller Lortegrauten rett rundt hjørnet.