Lette vinger, lysende farger og forbløffende mønstre: Alle stopper ved synet av sommerfugler. Hvem er de? Hvor kommer all skjønnheten fra?
Bli med inn i sommerfuglens verden, preget av komplekse økologiske og evolusjonære nettverk som vekker undring også blant forskere. Les om spektakulære vandringer, sommerfuglers elskovsliv, metamorfosens mysterier og parasittenes snedige strategier. Lær om ikoniske arter som apollosommerfugl, svalestjert og morfosesommerfugl.
Dette er en bok om naturens mangfold og sterke egenrådighet. En fortelling i tekst og bilder hvor sommerfuglens skjønnhet vises fram i samspill med miljøet de beveger seg i. En bok som fornyer undring og naturglede.
Vi har snakket med forfatteren bak boka Sommerfuglenes verden, Markus Lindholm. Hvordan ble interessen for sommerfuglen vekket, Markus?
Sommerfugler har opptatt meg så lenge jeg kan huske, jeg begynte å samle som seksåring. Da jeg fylte sju fikk jeg min første bok, og den var om sommerfugler. En dag oppi bakken mens jeg plukket markjordbær oppdaget jeg en jeg ikke hadde sett før, og jeg fikk kastet jordbærkoppen over den og fikk den med. Den var fløyelsbrun med en vakker stor gullfarget dråpe midt på hver forving. Hva kunne det være? Enden på visa ble at mor (hva gjorde vi uten mødre?!) tok meg med til museet på Tøyen, et digert granittbygg med enorme, tunge grønne dører. Der fikk vi møte en voksen, alvorlig mann – han var FORSKER! og visste ALT om alt i verden! Han sa meg også navnet, og fortalte at sommerfuglen var sjelden.
Fra samme stund visste jeg at forskere – de sto tett bak Vår Herre i rekka over de som hadde peiling. Jeg ville også bli forsker, men tenkte at det – det klarer du aldri i livet…
Hvordan jakter man på sommerfugl?
Jeg begynte med håv, men klarte aldri å få noen stor samling. Etter hvert som jeg lærte om evolusjon (jeg samlet også på fossiler) og økologi, skjønte jeg at det er minst like gøy å finne egg og larver, og avle dem fram hjemme, for så å slippe dem ut. Som voksen har nok evolusjon, økologi og naturglede tatt over. Så når jeg er ute, ser jeg mer etter hva sommerfuglene holder på med, lærer plantene de legger egg på, ser etter larver og sånt.
Er det mulig å gå inn i hodet på en sommerfugl, på samme måte som en fluefisker forsøker å tenke som en fisk når hun jakter på storørreten?
Det er jo en av biologiens deiligste gåter! Mange har lurt på det. Jeg tror man i alle fall litt etter litt kan få en ørliten snipp av opplevelse av hvordan sommerfuglens verden arter seg. Man vet at sommerfugler har omtrent samme smakssanser som vi har, og det faktum at også vi synes de er vakre – man vet ikke helt hvorfor de er så fantastisk fargerike og vakre, men til dels gjør de det nok for å varte hverandre opp – men altså, at vi har samme smak for skjønnhet – det antyder at opplevelsesmåtene ikke er fundamentalt forskjellige. Mennesker og sommerfugler er del av det samme livets store eventyr. Vi er ikke isolerte øyer (selv om hardkokte rasjonalister elsker å påstå det), men tok form under samme blå himmel.
Er sommerfuglen truet av menneskene?
Ja, det står ikke like bra til overalt, som vi skriver om i boka. Men det fantastiske er jo samtidig at den rike sommerfuglefaunaen vi har arvet, i stor grad tok form gjennom det gamle, varierte kulturlandskapet! At det har vært mye sommerfugler, skyldes faktisk i stor grad også mennesker. Vi må slutte å spre myter om mennesket som naturødeleggere, men heller se hva vi har arvet, og hvordan det mangfoldet kan fornyes og føres videre. Men vi har, som overfor naturen ellers, en jobb å gjøre.
Hva vil dere vi skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
Jeg vil at folk skal oppdage at sommerfugler og natur er store undere. Det betyr at det fortsatt er store gåter i verden. Det er viktig for det skaper oppdagerglede og gjør at man får lyst til å tenke. Altfor ofte fremstilles natur som et stort maskineri vi forstår til bunns. Det er både feil, og dypt demoraliserende – da blir det jo ikke noe annet igjen å gjøre enn å slå i hjel tiden? Men om natur faktisk fortsatt er et under – også for professorer i biologi – da får man lyst til å løpe ut i krattet og oppdager mer, forstå mer. Man får lyst til å tenke, rett og slett. Slikt håper jeg boka kan bidra til.
