I vitenskapens tid

Innføring i vitenskapsfilosofi begynner ofte med Wienerkretsen, fortsetter over Karl Popper og slutter med Thomas Kuhn. Denne boken handler om det som har skjedd etter Kuhn, og konsentrerer seg om den empiriske tradisjon for vitenskapsstudier som vokste fram i kjølvannet av Kuhn. Det er i denne tradisjonen vi i dag finner de mest markante, mest refererte, og mest originale vitenskapsfilosofer. Deres filosofi preges av at de undersøker vitenskapen som prosess, snarere enn som produkt. Sentrale navn i denne boken er David Bloor, Paul Feyerabend, Ian Hacking, Peter Galison, Andrew Pickering, Bruno Latour og Isabelle Stengers. Boken formidler de spørsmål, argumentasjonsmåter og begrepsdannelse som er viktig for disse forfatterne. Har litteraturliste.